Genesis 43

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 42 Jump to: Chapter 44 →

1Nøden var fortsatt stor i landet på grunn av matmangelen. Da de hadde brukt opp kornet fra Egypt, sa faren deres til dem: «Dra tilbake til Egypt og kjøp mer mat til oss!» Men Juda sa: «Vi ble advart sist at vi måtte ha med yngstemann dersom vi skulle få kjøpe mat. Vi vil dra ned og kjøpe mat hvis du sender med oss Benjamin. Uten ham har det ingen hensikt å dra, for vi får ikke kjøpt mat likevel.»

5Israel sa: «Hvorfor gjorde dere meg så vondt at dere fortalte mannen at dere hadde enda en bror?» Men de sa: «Mannen spurte oss inngående om oss og familien vår, og han sa: ‘Er faren deres fortsatt i live? Har dere enda en bror?’ Vi fortalte bare det han ville vite. Hvordan kunne vi vite at han ville si: ‘Ta broren deres med hit’?»

7Da sa Juda til faren sin: «Send gutten sammen med meg! Så vil vi pakke og dra av sted etter mat. Det må vi for å overleve, både vi og du og våre barn. Jeg skal selv være ansvarlig for ham. Du kan ta meg hvis jeg ikke får ham tilbake til deg. Da skal jeg bære skylden for all tid. For hvis vi ikke hadde ventet så lenge, hadde vi vært tilbake for andre gang nå.»

10Deres far Israel sa til dem: «Hvis det må være slik, så gjør dette: Ta med noe av det fineste vi har i landet, som en gave til den høye herren. Legg dette i veskene deres: Litt balsam, litt honning, krydder, myrra, pistasjnøtter og mandler. Ta med dobbelt så mye penger, ta også med tilbake de pengene dere fikk igjen øverst i sekkene deres. Kanskje det var en feiltakelse. Ta også med deres bror Benjamin og dra nå tilbake! Må Gud Den Allmektige gjøre det slik at dere får medlidenhet hos den høye herren i Egypt, så han sender Benjamin og Simeon med dere hjem. Men hvis jeg blir barnløs, så får jeg være barnløs!»

14Brødrene tok med disse gavene; de tok med dobbelt så mye penger, og de fikk med seg Benjamin. Så dro de ned til Josef i Egypt. De stilte seg opp foran Josef. Da Josef så at Benjamin var sammen med dem, sa han til ham som hadde ansvar for huset sitt: «Før disse mennene til huset mitt, slakt et dyr og lag et måltid, for mennene skal spise sammen med meg.» Så gjorde mannen som Josef sa, og han tok mennene med til Josefs hus.

17Mennene ble redde fordi de ble tatt med inn i Josefs hus, og de sa: «Det er på grunn av pengene som ble sendt tilbake i sekkene våre den første gangen, at vi blir tatt med inn, slik at han kan gå løs på oss, overfalle oss og gjøre oss til slaver sammen med eslene våre.» Derfor gikk de bort til mannen som hadde ansvar for Josefs hus, og snakket med ham ved inngangen til huset. De forklarte seg til ham: «Herre, det er sant at vi kom ned for å kjøpe mat den første gangen. Men da vi på hjemveien kom til leiren og åpnet sekkene våre, da lå pengene våre øverst i sekkene. Like mye penger som vi hadde betalt for kornet. Nå har vi tatt med disse pengene tilbake. Vi har også tatt med penger for å kjøpe mer mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.»

22Men tjeneren til Josef sa: «Fred være med dere, frykt ikke! Det er deres Gud og deres fars Gud som har gitt dere en skjult skatt i sekkene. Jeg har fått pengene dere kjøpte kornet for.» Så førte han Simeon ut til dem. Tjeneren tok mennene med seg inn i Josefs hus og ga dem vann. De vasket føttene sine, og han ga fôr til eslene deres.

24Så tok de fram gavene de hadde med seg hjemmefra. Josef skulle komme ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der. Da Josef var kommet inn i huset, bar de fram gavene de hadde med. De bar dem fram for Josef og bøyde seg til jorden for ham. Josef spurte dem: «Står det bra til med faren deres, den gamle mannen som dere fortalte om? Er han fortsatt i live?» De svarte: «Tjeneren din, faren vår, har det godt. Han er fortsatt i live.» Så bøyde de seg og knelte ned foran ham igjen.

28Da så Josef broren sin, Benjamin, sin ekte bror, og han sa: «Er dette den yngste broren deres, som dere fortalte meg om?» Og Josef sa til Benjamin: «Gud være deg nådig, min sønn!» Han ble nå dypt grepet av medlidenhet med broren sin. Derfor skyndte Josef seg å finne et sted der han kunne gråte. Han gikk inn i rommet sitt og gråt der. Så vasket han seg i ansiktet og kom ut. Han behersket seg og sa: «Sett fram maten!»

31Så dekket de ett bord for Josef og de andre, og ett bord for egypterne som spiste sammen med ham. Egypterne kan ikke spise sammen med hebreerne; de holder seg for gode til det. Der satt brødrene rett overfor Josef, og Josef hadde satt dem i rekkefølge fra den eldste til den yngste. Mennene så forundret på hverandre. Fra det som sto foran ham, delte Josef ut mat, men Benjamin fikk fem ganger så stor porsjon som de andre. Så drakk de og gledet seg sammen med ham.

← Chapter 42 Jump to: Chapter 44 →

Recommended Reading

Commentary Genesis Commentaries → Devotional Genesis Devotional Guide → Get This Bible Norwegian (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)) Study Bible →