Genesis 44

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 43 Jump to: Chapter 45 →

1Josef ga beskjed til ham som hadde ansvar for huset sitt, og sa: «Fyll sekkene til mennene med mat, så mye de klarer å bære, og legg pengene til hver av dem øverst i sekken! Legg også begeret mitt, sølvbegeret, øverst i sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet.» Han gjorde slik som Josef hadde sagt.

3Tidlig neste morgen ble mennene sendt av sted med eslene sine. Da de var kommet ut av byen, men ennå ikke hadde reist langt, sa Josef til ham som hadde ansvar for huset sitt: «Dra etter mennene! Når du tar dem igjen, skal du si til dem: ‘Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt? Hvorfor har dere stjålet drikkebegeret til min herre som han bruker til å tyde overnaturlige varsler i? Det var veldig dårlig gjort av dere å ta det.’»

6Så tok han dem igjen, og han gjentok disse ordene til dem. Brødrene svarte: «Hvorfor sier din herre dette? Vi ville jo aldri gjøre noe slikt! Se, de pengene vi fant øverst i sekkene våre, hadde vi med tilbake fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus? Uansett hvem av oss begeret blir funnet hos, skal han dø, og vi skal i så fall også bli slaver for din herre.»

10Josefs utsending sa: «La oss gjøre som dere sier! Han som sølvbegeret blir funnet hos, skal være min slave, og dere andre er da uskyldige.» Hver av dem skyndte seg da å løfte sekken sin ned på bakken, og hver av dem åpnet sekken sin. Så lette han. Han begynte med den eldste og sluttet med den yngste. Begeret ble funnet i sekken til Benjamin. Da rev de klærne sine i stykker i ren fortvilelse, og hver av dem lesset på eselet sitt og dro tilbake til byen. Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, og han var der fremdeles. De falt på kne foran ham.

15Josef sa til dem: «Hva er det dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som meg kan tyde overnaturlige varsler?» Da sa Juda: «Hva skal vi si til deg, høye herre? Hvordan kan vi forklare at dette kunne skje? Gud har latt dette skje siden vi er syndige. Her er vi. Vi får være slavene dine, både vi og han som begeret ble funnet hos.» Men Josef sa: «Langt ifra, slik kan jeg ikke gjøre! Bare den som begeret ble funnet hos, skal være slaven min. Men dere andre kan dra i fred hjem til deres far.»

18Da kom Juda bort til ham og sa: «Min herre, jeg ber deg, la meg få si noe til deg, min herre, uten at du blir sint på meg, din tjener! For du er like mektig som farao. Da du, min herre, spurte meg: ‘Har dere en far eller en bror?’

20Svarte vi: ‘Vi har en far, en gammel mann, og et barn han fikk i høy alder. Barnet er fremdeles en ungdom. Broren hans er død, og han er eneste barnet som er igjen etter moren sin, og faren hans elsker ham.’ Da sa du: ‘Ta ham med hit ned til meg, så jeg kan få se ham!’ Vi sa: ‘Gutten kan ikke forlate faren sin, for da ville faren dø.’ Men du sa til tjenerne dine: ‘Hvis ikke den yngste broren deres kommer ned hit sammen med dere, skal dere ikke få se meg igjen.’

24Så da dro vi hjem til faren vår og fortalte ham hva du, min herre, hadde sagt. Etter en stund sa faren vår: ‘Dra tilbake og kjøp litt mat til oss!’ Men vi sa: ‘Vi kan ikke dra ned igjen uten at den yngste broren vår er med oss. For vi får ikke treffe ham som deler ut korn, uten at vår yngste bror er med oss.’ Da sa faren min til oss: ‘Dere vet selv om de to sønnene jeg fikk med Rakel. Den ene har jeg ikke sett siden den gangen han dro ut på marken, og han ble sikkert revet i hjel av villdyr. Men hvis dere nå også tar den andre sønnen fra meg, og han skulle komme ut for en ulykke, da vil det føre meg til døden på mine gamle dager.’

30Derfor, hvis jeg kommer hjem til faren min, og gutten, som han kjenner seg så knyttet til, ikke er med oss, kommer han til å dø. På den måten vil den gamle faren vår dø av sorg. For jeg sa til faren min at jeg tok ansvaret for gutten: ‘Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, kan du skylde på meg for all tid.’ Jeg ber deg, la derfor meg bli igjen som slaven din, i stedet for gutten. La gutten dra hjem sammen med brødrene sine. For hvordan skal jeg kunne komme hjem til faren min hvis gutten ikke er med meg? Da får jeg bare se hvor vondt faren min får det.»

← Chapter 43 Jump to: Chapter 45 →