Isaiah 17

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 16 Jump to: Chapter 18 →

1Dette er den tunge profetien om dom som jeg, Jesaja, fikk om Damaskus: Damaskusskal ikke lenger være en by, men den skal bli til en ruinhaug. Aroers byer blir forlatt. De blir overlatt til de dyrene som ville finne på å legge seg ned der, og det vil ikke være noen der til å skremme dem bort.

3Festningen, hovedstaden Samaria, skal forsvinne fra Efraim, og kongedømmet blir borte fra hovedstaden Damaskus i Syria. Resten som er igjen i Syria, vil miste sin herlighet på lik linje med Israels folk. Dette sier Hærskarenes Herre.

4Når tiden er inne, skal Israels folks herlighet bli borte, og deres overflod skal tæres bort. Bare rester skal bli igjen, slik det alltid blir liggende noen kornaks etter innhøstning, eller noen få oliven blir hengende igjen på de høyeste grenene etter innhøstningen.

7På den dagen skal menneskene se opp til sin Skaper og mot Israels Gud. Da skal de ikke se opp mot de altrene som er lagd med deres egne hender. Da skal de ikke være opptatt av noen av sine egne selvlagede guder. Fordi de har drevet med denne avgudsdyrkingen så lenge, er det som tidligere var sterke byer, blitt til forlatte steder i skogen og på høydene. I frykt har Israels folk forlatt dem, og alt ble lagt øde.

10Dette skjedde fordi du har glemt Hvem som er din reddende Gud. Du husket ikke på Hvem det er som kan gi deg ekte trygghet og trøst. I stedet for å dyrke den rette planten, planter du egne skjønne planter og med fremmede spirer. Om dagen planter du og setter gjerde omkring, om morgenen får du frøet ditt til å blomstre. Men disse plantene gir deg ikke noe godt. I stedet for vakre blomster, blir det giftige planter som sprer sykdommer og gir en smerte som ikke kan tas bort.

12Stakkars alle de mange folkene som plyndrer Israels folk. De skal ende opp med en voldsom klaging. Det skal høres ut som drønn og voldsomme brus fra havets store bølger. Ja, folkene ypper seg mot Herrens folk, men Han skal la dem flykte langt av sted. De blåses av sted slik agnene blåser bort i vinden. Ved kveldstid kan man se de forferdelige ødeleggelsene! Før morgenen er de der ikke mer. Slik går det med dem som plyndrer folket vårt. Slik ender de som raner oss.

← Chapter 16 Jump to: Chapter 18 →