Isaiah 22

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 21 Jump to: Chapter 23 →

1Dette er den tunge profetien om dom som jeg, Jesaja, fikk mot Jerusalem: Hva er det med dere nå, siden alle har gått opp på hustakene? Det er støy og bråk i byen, en gledesfylt by. Dere har ikke mistet soldater i krig, for lederne deres la på flukt. Uten bruk av våpen ble de fanget. Enda de hadde flyktet langt av sted, ble alle samlet.

4Derfor sier jeg: «Ikke se på meg, for jeg må gråte sårt. Treng ikke på for å trøste meg over mitt folks undergang.» For Herren, Hærskarenes Gud, har latt det komme en dag med forskrekkelse, nedtramping og forvirring i Jerusalem. Murene blir revet ned, og det ble ropt mot fjellene. Elams avdeling av den assyriske hæren bærer pilekoggeret. De drar fram med hest og ryttere, for de har gjort seg klare til kamp. De vakreste daler skal fylles av vogner, og rytterne stiller seg klare til angrep ved Jerusalems porter.

8Han tok bort Judas beskyttelse, og på den dagen vil dere hente rustningen i Skoghuset der våpnene og krigsutstyret ligger. Dere så hvor utsatt byen var. Det er mange revner i Davidsbyens, forsvar. Dere samlet de viktige vannforsyningene i den nederste dammen. Dere telte husene i Jerusalem. For å forsterke bymurene rev dere husene ned. Dere lagde i tillegg til vannet fra den gamle dammen en dam av oppsamlet vann mellom de to murene, men dere søkte ikke Herren. Dere henvendte dere ikke til Ham som var skaper av det hele.

12På den dagen skal Herren, Hærskarenes Gud, kalle menneskene til å ydmyke seg. De skal gråte og klage, barbere hodet sitt og kle seg i sørgeklær av sekkestrie. Men i stedet for å sørge, er det glede og jubel. De slakter dyr og steker kjøtt. De spiser kjøtt og drikker vin og sier: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!» Da sier Hærskarenes Herre som en åpenbaring for mine ører: «Det var ille. Det finnes ingenting som dere kan gjøre for å gjøre dette godt igjen. Dere kommer til å dø!»

15Så sier Herren, Hærskarenes Gud: «Gå til den selvgode forvalteren av Sjebna. Han står på oversiden av huset sitt. Si dette til ham: Hvem er du, og hvorfor har du hogd ut en grav for deg her høyt oppe? Du tror du skal få ditt endelige hvilested i hulen her i berget? Men det kommer ikke til å skje. Herren skal slenge deg bort med et veldig kast, du mektige mann. Han skal gripe kraftig tak i deg og rulle deg hardt sammen og kaste deg som en ball inn i et stort land. Der skal du dø. Der skal dine herlige vogner bare være en skam for ham som du tjener.

19Jeg skal støte deg bort fra stillingen din, og du skal rives ned fra plassen din. På den dagen skal Jeg kalle på tjeneren Min Eljakim, Hilkias sønn. Jeg skal kle på ham din drakt og spenne ditt belte om ham. Myndigheten din skal Jeg overgi til ham. Han skal være en far for dem som bor i Jerusalem, og for Judas folk. Jeg skal gi ham nøkkelen til Jerusalem. Han skal kjenne ansvar for byen. Når han åpner opp, skal ingen lukke igjen. Når han lukker igjen, skal ingen åpne opp. Han er en mann med myndighet og autoritet.

23Jeg, Herren, skal feste ham som en nagle på et sikkert sted. Han skal være til ære for sin fars trone og for slekten sin. Han skal få mye herlighet, og både små og store innbyggere vil være til glede for ham. Men så vil det bli for stort ansvar også for ham», sier Hærskarenes Herre. «Da skal naglen som ble festet på det sikre stedet, bli tatt ut. Da vil byrden som var på den falle ned og ødelegges. For Herren har talt.»

← Chapter 21 Jump to: Chapter 23 →