Isaiah 33

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 32 Jump to: Chapter 34 →

1Fy deg, Assur, som plyndrer, selv om ikke noen har plyndret deg. Fy deg som sviker andre, selv om andre ikke har sveket deg. Når du er ferdig med å plyndre, skal du selv bli plyndret. Når du har sveket ferdig, skal de andre svike deg. Herre, vær oss nådig! Vi setter vårt håp til Deg. Gi oss kraft fra Deg hver morgen. Ja, vær vår frelse også i nødens stunder.

3Ved lyden av Din tordnende stemme skal folkene flykte. Når Du reiser Deg, Herre, blir folkene spredt. Herren skal bli opphøyet når de avgudsdyrkende folkeslagene blir spredt. Like brått som gresshoppesvermer tar det de kommer over, så kommer Herrens dom over menneskene.

5Opphøyet er Herren, for Han bor i det høye. Han fyller Sion med rett og rettferdighet. Det skal komme trygge tider for deg. Da vil du oppleve frelsens rikdom og fylles med visdom og kunnskap. Den dype respekten og beundringen de får til Herren, er å regne som en skatt.

7De såkalte heltene, tjenestemenn fra Juda som prøvde å forhandle med assyrerne, skal rope i fortvilelse. Fredens sendebud skal gråte sårt. Avtalen mellom Assur og Juda er brutt. Folk vil ikke lenger ferdes på hovedveiene. Nå er det forakt som råder, og det er ingen respekt for noe menneske. Landet sørger og forfaller. Libanon er skamfull og visner. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel er ristet nakent.

10«Nå vil Jeg reise Meg», sier Herren. «Nå opphøyer Jeg Meg, nå skal Jeg rage høyt. Dere er fulle av tomhet, og fruktene av livet deres er verdiløse. Pusten deres skal sende ut brennende flammer. Folkene skal bli brent som avkappede tornebusker. Dere som er langt borte, hør hva Jeg har gjort. Dere som er nær ved, se at dette skjer ved Min makt!»

14Synderne på Sion skjelver av redsel. De som har levd uten å bry seg om Gud, er grepet av angst: «Hvem av oss kan bo ved en slik slikkende flamme? Hvem av oss kan bo ved evige flammer?» Den som lever rett, sier det som er rett, forakter å tjene på utpressing, nekter å ta imot bestikkelser og vil ikke høre eller vite av vold og ondskap. Han skal få bo trygt og ha det godt, for han får sitt brød og har alltid vann.

17Dine øyne skal se Kongen i Hans skjønnhet. De skal se landet langt borte. Hjertet ditt skal tenke tilbake på redselen: «Hvor er han som skrev dem opp? Hvor er de som tok imot gavene?» Det grusomme folket med det vanskelige språket, skal du ikke se mer.

20Se Sion, høytidens by! Jerusalem skal være trygghetens bolig – som et telt som ikke blir flyttet. Aldri skal teltpluggene rives opp og ingen av snorene skal kuttes. For der er Herren Den Mektige for oss. På stedet med brede elver og floder skal ingen skute eller noe mektig skip seile forbi. For Herren er vår Dommer, Herren er vår Lovgiver, og Herren er vår Konge! Han skal frelse oss!

23Fienden vil ikke kunne holde masten støtt, de kunne ikke spenne seilet stramt. De skal fordele alt det de har røvet. Selv de lamme røver og plyndrer. Men ingen som bor der, skal si: «Jeg er syk.» For folket som bor i den, har fått syndene sine tilgitt.

← Chapter 32 Jump to: Chapter 34 →