Isaiah 38

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 37 Jump to: Chapter 39 →

1På den tiden ble Hiskia dødssyk. Profeten Jesaja gikk til ham og sa: «Herren sier at du skal forberede deg på at du skal dø, for du skal ikke leve lenger.» Da snudde Hiskia seg i sengen sin. Med ansiktet mot veggen ba han til Herren: «Å, Herre, jeg ber om at Du nå skal huske hvordan jeg helhjertet har levd for Deg. Jeg har levd etter Din vilje og gjort det som var godt.» Hiskia gråt høyt.

4Da sa Herren til profeten Jesaja: «Gå og si dette til Hiskia: ‘Jeg, Herren, Davids Gud, har hørt bønnen din og sett tårene dine. Jeg skal la deg få leve i 15 år til, og Jeg skal befri både deg og denne byen fra assyrerkongens hånd. Jeg skal verne denne byen.

7Du skal få et tegn fra Herren på at Herren skal gjøre som Han har sagt. Han vil flytte solen på himmelen. Han vil la skyggen på Ahas’ trapp, den som flytter seg på trappetrinnene etter som solen beveger seg, gå ti trinn bakover.’» Så gikk solen ti trinn tilbake på trappen der den hadde gått framover.

9Hiskia, Judas konge, skrev etter at han hadde kommet seg fra sykdommen sin: «I min beste alder skulle jeg gå gjennom dødsrikets porter. Resten av mine år skulle bli tatt fra meg. Jeg skulle ikke lenger være blant de levende og lovprise Herren med dem. Jeg skulle heller ikke besøke mennesker på sine sykeleier, der de hviler i stillheten. For min livstid var omme – den ble tatt fra meg som teltet til en gjeter. Livet mitt skulle bli rullet sammen slik en vever ruller sammen det han har vevet. Herren ville kutte meg løs fra vevens tråder. Jeg hadde ikke lang tid igjen å leve.

13Jeg fikk ikke sove, men tenkte hele den stille natten. Herren ville gjøre ende på meg! Jeg pep som svalen og trosten, jeg klynket som en due. Mine tårevåte øyne så ikke klart. Jeg sa: ‘Herre, jeg er nedtynget. Du må hjelpe meg!’

15Hva skal jeg si? Herren talte til meg om at jeg skulle dø, og jeg syntes det var bittert. ‘Herre, la meg få leve lenger! Gi meg helsen tilbake og la meg leve!’

17Så grep Herren inn og fylte meg med fred. I kjærlighet har Du reddet min sjel. Jeg skal ikke fortapes, for Du har kastet alle syndene mine bak ryggen Din. Ikke priser dødsriket Deg, og ikke lover døden Deg. De som går i graven, venter ikke på Din trofasthet. Det er de levende som lovpriser Deg, slik jeg gjør i dag. En far underviser barna sine om Din trofasthet.

20Herren ville frelse meg. Derfor vil vi, hele livet, synge sanger til strengeinstrumenter i Herrens hus.» Jesaja sa: «La dem hente en fikenkake og legge den som omslag på byllen, så skal han leve.» Hiskia spurte: «Hva skal jeg ha til tegn på at jeg skal gå opp til Herrens hus?»

← Chapter 37 Jump to: Chapter 39 →