Isaiah 8

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 7 Jump to: Chapter 9 →

1Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med menneskers skrift: Brått bytte, rov i hast. Jeg skal velge noen som er pålitelige og kan fortelle om dette: presten Uria og Sakarja, Jeberekjas sønn.»

3Så gikk jeg, Jesaja, inn til kona mi, profetinnen. Hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: «Gi han navnet ‘Brått bytte, rov i hast’. For før gutten har lært å si pappa og mamma, skal rikdommen fra Damaskus og byttet fra Samaria bli tatt bort og føres fram for Assurs konge.»

5Igjen talte Herren til meg: «Dette folket bryr seg ikke om Meg, Herren, som ga dem Siloas vann, som renner så stille. I stedet stolte de på hjelp fra Assurs konge. De trodde han skulle hjelpe dem til seier. Derfor fører Herren elvens sterke og veldige strømmer over dem. Den stiger og går over alle sine løp og over alle sine bredder. Den går også over Assurs konge og all hans herlighet. Elven skal skylle inn i Juda og lage oversvømmelse og flomme over til det når dem til halsen. Som vingene til en mektig fugl som strekker ut sine vinger, skal elven fylle landet ditt, Immanuel.

9Gjør bare onde handlinger, men vit at det får konsekvenser. Det gjelder alle folk! Dere skal bli knust. Uansett hvor fra jorden dere kommer, om det så er fjerne land, skal dere knuses. Bare gjør dere klare til å handle, men dere skal knuses. Lag planer, men planene deres skal slå feil. Bare si hva dere vil, for det dere sier, gjelder ikke uansett, for Gud er med oss.»

11For slik talte Herren til meg. Jeg kjente Hans nærvær som en sterk hånd som lå på meg. Han rettledet meg så jeg ikke skulle leve slik dette folket gjør. Han sa: «Dere skal ikke si: ‘Ikke vær redde for sammensvergelser. Ikke vær redde for det som de er redde for!’ La Hærskarenes Herre være viktig for dere. Ha respekt for Hans hellighet og ha en dyp respekt for Ham, for Han skal være Den dere er redde for å skuffe. Han vil sørge for at dere er trygge. Men mot Israel og Juda er Han en stein som får folk til å snuble, en klippe som får dem til å falle. Og for folket i Jerusalem skal Han være en felle og en snare. Mange blant dem skal snuble. De skal falle og knuses, de skal fanges og bli tatt.»

16Løft opp det budskapet som Herren har forkynt. Mine disipler skal ha et forpliktende forhold til dette budskapet som er gitt dem i form av lover og regler! Jeg vil vente på Herren, Han som skjuler ansiktet sitt for Israels folk. Jeg håper på Ham! Jeg og dem Herren har gitt meg ansvar for, er tegn og varsler i Israel fra Hærskarenes Herre, Han som bor hos folket sitt.

19Det kan hende at noen sier til deg: «Gå til dem som maner fram de døde, og til spiritistene. Med hviskingen og mumlingen deres vil de fortelle oss hva vi skal gjøre.» Men burde ikke folk spørre Gud om veiledning? Burde de levende søke råd fra de døde?

20Hvis de ikke taler i samsvar med dette budskapet som Herren har gitt oss, får de ikke se morgenrøden. Hardt plaget og sultne skal de dra gjennom landet. Det skal bli slik: Når noen er sultne, skal de bli sinte og forbanne sin konge og sin Gud. Når de så løfter blikket og ser utover landet, vil de se at Guds dom er på vei mot dette folket som har forbannet sin konge og sin Gud. De vil se opp mot himmelen og ned på jorden, men hvor enn de ser, så vil det bli trengsel og mørke. De vil bli kastet ut i mørket.

← Chapter 7 Jump to: Chapter 9 →