Isaiah 5

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →

1La meg nå synge for min Herre, min Elskede. La meg synge om min Elskedes vindrueplantasje: Den ligger flott til på en fruktbar høyde. Herren hakket den opp og renset den for stein. Han plantet edle druebusker i den. Midt i gården bygde Han et tårn, og deretter hogde Han ut en vinpresse der. Han forventet at den skulle gi druer, men alt den ga, var råtten frukt.

3«Og nå, du som hører til i Jerusalem eller i Juda, døm nå mellom Meg og vingården Min! Hva gikk galt? Hva mer var det å gjøre enn det Jeg alt har gjort med den? Når Jeg forventet at den skulle gi druer, hvorfor ga den ikke annet enn råtten frukt? Nå vil Jeg la dere få vite hva Jeg skal gjøre med vingården Min: Jeg tar bort gjerdet rundt den, så den blir beitet snau. Jeg river ned muren omkring den, så den blir tråkket ned. Jeg legger den øde. Den skal ikke lenger bli beskåret eller stelt med. Derfor skal det vokse opp tornekratt og tornebusker. Jeg vil befale skyene at de ikke lar regnet falle på den.»

7For vingården til Hærskarenes Herre er Israels folk. Menneskene i Juda er et bilde på plantene som Han har plantet der og som Han gledet seg over. Han forventer rettferdig dom. Men istedenfor rettferdighet var det bare blodsutgytelse og nødrop.

8Stakkars dem som legger hus kloss inntil hverandre, eller som legger eiendommene sine kloss inntil hverandre helt til det ikke finnes mer plass, og dere bor alene i hjertet av landet. Hærskarenes Herre har latt meg få høre dette: «Mange hus skal legges øde. Store og vakre hus skal stå ubebodd og tomme.

10For en vingård som pløyes på ti dager, skal kaste av seg 22 liter, og 220 liter såkorn skal kaste av seg så lite som 22 liter.»

11Stakkars dem som står tidlig opp om morgenen, så de kan få i seg sterk drikk. De holder på helt til natten kommer, til vinen beruser dem. Lyre og harpe, tamburin og fløyte og vin er med i festene deres. Men Herrens verk bryr de seg ikke om, og de har ikke tanke for det Han gjør. Fordi folket Mitt ikke har kunnskap, føres det ut av landet sitt. Sulten rammer også de mektige mennene deres, og folkemengden uttørkes av tørst.

14Derfor har dødsriket strukket seg ut og åpnet sitt grenseløse gap. Ned dit farer de, både de fornemme og vanlige folkene. De forsvinner dit med festbråket sitt og jubelen sin. Mennesket skal bøyes i ydmykhet, hver mann skal bli ydmyket, ja, de stolte blikk skal ydmykes. Men Hærskarenes Herre skal bli opphøyet i dommen, og Gud, Den Hellige, skal vise sin hellige rettferdighet. Da skal lammene beite på sin egen beitemark, og fremmede skal spise i landene der de fete bodde før.

18Stakkars dem som sleper på synden sin. De som drar på kjerra si, lastet med synden og med snorer som er tvunnet av svik. De gjør narr ved at de sier: «La Ham bare skynde seg og haste med arbeidet sitt, så vi kan få se det. La det bare nærme seg og komme. La oss nå få se hva slags dom Israel utvalgte kommer med, så vi kan få kjenne det.»

20Stakkars dem som kaller ondt for godt og godt for ondt. Stakkars dem som kaller mørket lys og lyset for mørke. Stakkars dem som gjør bittert til søtt og søtt til bittert.

21Stakkars dem som er kloke i sine egne øyne og ser på seg selv som vis. Stakkars dem som er helter i å drikke vin og som har sin styrke i å blande sterke drikker, som frikjenner den skyldige mot bestikkelse, men som tar rettferdigheten bort fra hver og en av dem som ønsker å leve rett for Gud.

24På samme måte som ilden setter fyr på halmen, slik skal røttene deres bli borte i forråtnelse og knoppen deres skal fyke av sted som støv. Dette skjer fordi de har vraket Herres lover og bud. Slik har de heller ikke brydd seg om de hellige Ord som ble gitt til Israel.

25Derfor er Herren sint på folket sitt. Han slår og straffer dem, så fjellene skjelver. Likene av dem ligger som avfall midt på gaten. Tross alt dette er ikke Hans sinne blitt borte, men Han fortsetter å straffe.

26Han skal hente folkeslag fra fjerne strøk og lokke dem fra jordens ende. De skal komme raskt. Ingen blant dem skal bli trette eller snuble, ingen skal sove. Beltet de har om livet, skal ikke bli løsnet, og sandalreimen deres revner ikke. Pilene deres er skarpe, og hver bue er spent. Hovene på hestene er som flint, og vognhjulene virker som en virvelvind.

29Fiendens brøl er som en løvinne, han skal brøle som unge løver. Ja, de brøler og griper byttet. De bærer det bort, så de kan ha det for seg selv. Ingen kan befri det. På den dagen skal han brøle mot dem, med et brøl som fra havet. Dersom noen ser utover landet, er det bare mørke og trengsel. Lyset er blitt formørket av skyene.

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →