Jeremiah 10

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 9 Jump to: Chapter 11 →

1Hør Herrens Ord til dere, Israels hus: «Ikke oppfør dere som de andre folkeslagene, som prøver å lese framtiden sin ved å se på himmelen. Ikke la dere skremme av spådommene deres, selv om andre folkeslag lar seg skremme av dem. For skikkene deres er meningsløse. Noen hogger seg et tre fra skogen og lar kunstnerens hender forme det med øksen. Deretter utsmykker de skulpturen med sølv og gull. De fester det med nagler og hammer, så det ikke skal falle. Deretter står figuren der rett opp og ned, som et palmetre, for den kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå selv. Ikke vær redde for dem, for de kan ikke gjøre dere noen vondt. De er heller ikke i stand til å gjøre noe godt.»

6Nei, disse gudene deres kan ikke sammenlignes med Deg, Herre. Du er stor og har stor makt, og navnet Ditt er stort. Alle burde ha stor og dyp respekt for Deg, Du folkeslagenes Konge! For bare Du er verd å æres, Deg alene. For blant alle folkeslagene og alle kongeriker er det ingen som har en visdom som kan sammenlignes med Din.

8Alle som én er de trege til å forstå, og de oppfører seg som tosker. Et tre er og forblir et tre. Hamret sølv innføres fra Tarsis, og gull kommer fra Ufas. Uansett hvor edelt det er, så er det kun et kunstverk lagd av menneskehender. Vakre farger som fiolett og purpurrød brukes i gudenes klesdrakt. Alt dette er lagd av dyktige menn. Men det er bare Herren som er sann Gud. Han er Den levende Gud og Den evige Konge, og for Hans vrede skjelver jorden. Folkeslagene klarer ikke å holde ut når Han viser sin vrede.

11«Dette skal du, Jeremia, si til dem: ‘De gudene som ikke har skapt himmelen og jorden, skal bli borte fra jorden, og de skal ikke lenger finnes under himmelen.’» Herren skapte jorden med sin kraft, Han satte verden sammen med sin visdom. Han strakk himmelen og snakket slik at vannene i himmelen buldret. Han lot dampen stige opp fra jordens ende. Han lager lyn til regnet, Han sender vinden ut fra lagerrommene.

14Sammenlignet med Ham er alle mennesker dumme. Enhver gullsmed som prøver å lage en gud, burde skamme seg. For det støpte bildet hans er bare falskhet, og det er ikke noe liv i dem. De er tomme og latterlig guder. Når tiden for straffen deres kommer, skal de bli borte. Israels Gud er ikke lik dem, for Han er Skaperen av alle ting. Israels folk er Hans folk. Hærskarenes Herre er Hans navn.

17Samle sammen det dere eier, og dra ut av landet, dere som er beleiret. For Herren sier: «Jeg kaste ut dem som bor i landet, og de skal oppleve mye nød.»

19Jeremia føler med folket og sier på deres vegne: «Stakkars meg, for jeg er knust! Såret mitt er uhelbredelig. Men jeg sier at dette er en plage som jeg må bære. Teltet mitt er ødelagt, og alle snorene er revet av. Barna mine har gått bort fra meg, og de er ikke her mer. Det er ingen til å slå opp teltet mitt mer eller henge opp teppene mine. For hyrdene har oppført seg dumt fordi de ikke har søkt Herren. Derfor skal de ikke ha framgang, og hele flokken deres skal bli spredt. Hør budskapet! Det kommer noen med et veldig bråk fra nord. De kommer for å ødelegge byene i Juda. De vil legge byene øde, slik at de kan bli til huler for sjakaler.

23Herre, jeg vet livet ikke er vårt eget. Vi er ikke i stand til å styre vår egen vei. Men oppdra meg, Herre. Døm meg, men vær ikke så sint på meg at du utsletter meg. Bli sint på de folkeslagene som ikke kjenner Deg, og på de slektene som ikke ber til Deg. For de har angrepet Israel, ja oppslukt folket og gjort bostedene deres øde.

← Chapter 9 Jump to: Chapter 11 →