Jeremiah 22

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 21 Jump to: Chapter 23 →

1Så sier Herren: ‘Gå ned til Judakongens hus og si: Du som er konge av Juda og sitter på Davids trone, Hør Herrens Ord. Tjenerne og folket skal også høre disse ordene fra Herren: Gjør det som er rett og vær rettferdige. Befri den som blir plyndret fra undertrykkerens hånd! Dere skal ikke utnytte eller gå voldelig fram mot den fremmede, farløse eller enken. Dere skal ikke skade noen uskyldige på dette stedet. For hvis dere følger disse befalingene fra Meg, skal Davids dynasti fortsette. Det vil være konger på Davids trone i Jerusalem. Folket skal komme på vogner og på hester med tjenerne sine. Men hvis dere ikke vil høre på disse ordene, da sverger Jeg ved Meg selv’, sier Herren, ‘at kongehuset skal bli til en ruinhaug.’

6For så sier Herren til Judakongen: ‘De flotte boligene deres er bygd med flott tømmer fra Gilead og Libanon. Men Jeg skal gjøre byene deres til en ødemark, til byer som ikke er bebodd. Jeg skal la ødeleggere gå mot deg med våpen. De skal hogge ned de beste sedertrærne og brenne dem opp.

8Når folk av andre folkeslag går forbi byen, skal de undres og spørre hverandre hvorfor Herren har gjort dette med denne store byen. Da skal de få til svar at dette har skjedd fordi folket her har forlatt den avtalen de hadde inngått med Herren sin Gud. I stedet hadde de tilbedt andre guder og dyrket dem.’»

10Gråt ikke over den som er død, og sørg ikke over ham! Gråt sårt over ham som drar bort, for han skal aldri mer vende tilbake så han kan se fedrelandet. For Herren sier om Sjallum, Josjias sønn, konge av Juda, som ble konge i stedet for faren sin, Josjia, og som dro bort, at han skal aldri mer vende tilbake hit. Han skal dø der de har ført ham bort som fange, og han skal ikke se dette landet mer.

13«Stakkars han som bygger huset sitt uten å være rettferdig og ærlig – han som lar folk arbeide uten lønn og ikke betaler noe for det han gjør. Han sier: ‘Jeg vil bygge meg et stort hus med romslige rom ovenpå og lage store vinduer. Jeg vil kle det med sedertre og male det rødt.’

15Skal du være konge fordi du vil være blant de første som bygger med sedertre? Visst spiste og drakk faren din, men han gjorde også det som var rett og rettferdig! Da gikk det ham godt. Han dømte slik at den fattige og trengende fikk sin rett. Da gikk det godt. Er ikke det et resultat av å kjenne Meg?» sier Herren. «Likevel er ikke øynene og hjertet deres opptatt med annet enn å få lurt til dere goder, være voldelig mot uskyldige og undertrykke med vold.»

18Derfor sier Herren at folket ikke skal sørge over Jojakim, Josjias sønn, konge av Juda: «De skal ikke sørge over ham og si: ‘Å, herre!’ eller: ‘Å, hans majestet!’ Han skal ikke få kongelig begravelse, men bli begravet som om han var et esel – ja, med samme begravelse som et esel. Han skal bli slept og kastet bort utenfor Jerusalems porter.

20Dra opp til Libanon og rop høyt i Basan. Rop fra Abarim, for alle deres allierte er knust. Jeg talte til dere mens dere ennå hadde velstand, men du sa: ‘Jeg vil ikke høre.’ Slik har dere holdt på i årevis. Dere har ikke villet lytte til Meg. Deres allierte og lederne deres skal føres bort i fangenskap. Dere skal da bli ydmyket og stilt til spott for all deres ondskaps skyld. Dere som bor i Libanon, bygger huset deres i sedertre, men dere skal komme til å klage som en kvinne med veer når smertene kommer over dere.

24Dette budskapet er fra Meg, den levende Gud, til Konja, Jojakims sønn, konge av Juda. Hadde du vært signetringen på Min høyre hånd, ville Jeg likevel revet deg av. Jeg skal overgi dere til dem som er ute etter å drepe, dem dere frykter. Nebukadnesar, babylonerkongen, og kaldeerne skal vinne over dere. Du og din ætt skal kastes ut av landet – dere skal komme til et ukjent land, og der skal dere dø.

26Dere skal ikke få komme tilbake til det landet dere lengter etter. Er Konja som en foraktet knust krukke som ingen vil ha? Hvorfor er han og slekten hans kastet ut og forvist til et land de ikke kjenner? Land, land, land, Hør Herrens Ord! Noter dere at denne mannen er barnløs, for han skal ikke ha framgang så lenge han lever. Ingen av hans etterkommere skal ha framgang og få sitte på Davids trone eller herske i Juda.’»

← Chapter 21 Jump to: Chapter 23 →