Jeremiah 38

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 37 Jump to: Chapter 39 →

1Sjefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pasjkurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjkur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket da han sa: «Herren sier at de som blir igjen i denne byen, skal bli drept av sverd, hungersnød og pest. Men de som går over til kaldeerne, skal få leve. Denne byen skal ganske riktig bli tatt av kongen over Babels hær.»

4Derfor sa lederne til kongen: «Jeremia profeterer slik at krigerne som er igjen i denne byen, og hele folket, mister motet. Vi ber deg, la denne mannen dø. For denne mannen ønsker ikke fred for dette folket, men bare ond ulykke.» Da sa kong Sidkia: «Dere får gjøre som dere vil. Jeg, kongen, kan ikke stå i veien for dere.» Så tok de Jeremia og kastet ham i brønnen til Malkia, kongens sønn. Brønnen var i vaktgården. De firte Jeremia ned med et tau. I brønnen var det ikke noe vann, bare gjørme, så Jeremia sank ned i gjørmen.

7Kusjitten Ebed-Melek, en mann blant hoffmennene som tjente i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremia i brønnen. Kongen satt da i Benjaminporten. Ebed-Melek gikk bort og sa til kongen: «Min herre konge! Dette er onde handlinger. Alt det disse mennene har gjort mot Jeremia, har vært ondt. Nå som de har kastet ham i brønnen, kommer han til å dø av sult der, for det er ikke mer brød i byen. Da ga kongen denne ordren til Ebed-Melek: «Ta med deg 30 av de mennene som er under din kommando, og dra profeten Jeremia opp fra brønnen før han dør!»

11Så gikk Ebed-Melek med mennene sine inn i kongens hus. De gikk ned under skattkammeret og fant fram noen utslitte klær og filler derfra. Disse firte de ned til Jeremia sammen med tauet. Så sa Ebed-Melek til Jeremia: «Jeg ber deg om å legge disse utslitte klærne og fillene under armene dine, under tauene.» Jeremia gjorde det, og så dro de ham opp og ut av brønnen. Jeremia ble værende i vaktgården.

14Da sendte kong Sidkia bud på profeten. Han fikk hentet Jeremia til seg ved den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om noe, og du må ikke holde noe skjult for meg!» Jeremia svarte kong Sidkia: «Er det sikkert at du ikke kommer til å drepe meg hvis jeg forteller deg sannheten? Vil du høre på meg, om jeg gir deg råd?»

16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: «Så sant Herren lever, Han som skapte vår sjel, så skal jeg ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg over til dem som ønsker livet av deg.» Da sa Jeremia til Sidkia: «Dette sier Herren, Hærskarenes Gud, Israels Gud: ‘Hvis du virkelig overgir deg til babylonerkongens ledere, da skal sjelen din få leve. Da vil ikke denne byen bli satt fyr på og brenne opp. Både du og og folket ditt skal få leve. Men hvis du ikke overgir deg til babylonerkongen, da skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hånd. De skal sette fyr på den og brenne den opp, og du skal heller ikke slippe unna.’»

19Men kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for at de jødene som har gått over til kaldeerne, skal komme til å gi meg over til dem, og at de da vil mishandle meg.» Men Jeremia sa da: «De skal ikke overgi deg. Jeg ber deg, vær lydig mot det Herren har sagt. Gjør alt det jeg har sagt til deg, så skal det gå deg godt, og du skal få overleve. Men hvis du nekter å overgi deg, da har Herren vist meg hva som skal skje:

22Alle de kvinnene som er blitt igjen i huset til kong Sidkia av Juda, skal føres ut til babylonerkongens ledere. De skal si: ‘De vennene du har betrodd deg til, har lurt deg, og så har de fått overtaket på deg. Da føttene dine sank i gjørmen, vendte de seg bort.’ Deretter skal de føre alle hustruene og barna dine ut til kaldeerne. Kongen selv skal heller ikke slippe unna. Du skal bli tatt av babylonerkongen. Deretter skal byen bli satt fyr på og brenne opp.»

24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ikke en eneste få vite om denne samtalen. Forteller du dette til noen, skal du dø. Hvis lederne får høre at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier til deg: ‘Fortell oss nå hva du har sagt til kongen. Hvis du skjuler det for oss, dreper vi deg.’ Hvis de spør deg om hva jeg, kongen, har sagt til deg, skal du svare: ‘Jeg la min bønn om nåde fram for kongen, om at han ikke måtte føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»

27Så kom alle lederne til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem slik kongen hadde befalt ham. Så sluttet de å spørre ham, for saken var ikke blitt kjent. Jeremia ble i vaktgården helt til den dagen Jerusalem ble inntatt. Ja, han var der da Jerusalem ble inntatt.

← Chapter 37 Jump to: Chapter 39 →