Jeremiah 2

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 1 Jump to: Chapter 3 →

1Igjen kom Herrens Ord til meg: «Gå og rop så alle i Jerusalem hører: Jeg husker din begeistring i ungdomstiden da dere fulgte Meg i ødemarken med en kjærlighet som var trofast og hengiven. Ja, Israel var hellig og valgt ut av Herren. Førstegrøden av Herrens avling på jord. Alle som ville sluke den, ble skyldige, og ulykken kom over dem», sier Herren.

4Hør hva Herren sier til dere, alle Jakobs stammer, alle Israels folk: «Hva var det forfedrene deres var misfornøyd med angående Meg, siden de gikk så langt bort fra Meg og dyrket tomme avguder? På den måten ble de selv tomme. De spurte ikke lenger etter Meg, Herren, som ledet dem ut av Egypt, som førte dem gjennom ødemarken med ørken og kløfter, tørke og dødsskygge, et land der ingen oppholdt seg, og ingen bodde der.

7Jeg førte dere inn i et frodig land, så dere kunne spise av frukten og alt det gode som var der, men dere gjorde det urent. Det Jeg hadde gitt dere som en arv, fylte dere med avskyelig styggedom. Prestene spurte ikke etter Meg, og de som var opplært i Herrens lover og regler, kjente Meg ikke lenger. De falt selv i synd. Profetene vendte seg til Ba’al – de fulgte guder som ikke kan hjelpe noen. Derfor anklager Jeg dere og deres etterkommere.

10Dra til Kypros og studer dem som bor der. Spør folk i Kedar om det noen gang har hendt at folk har byttet ut gudene sine. Ikke en gang de som har døde avguder, bytter dem ut, men folket Mitt har byttet ut sin mektige Herre med guder som ikke kan hjelpe.

12Dette, du himmel, er til å bli lamslått og forferdet av», sier Herren. «For to onde ting har Mitt folk gjort: De har forlatt Meg og gravd seg nye brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.

14Er Israels folk blitt slaver, eller er de husets sønner? Hvorfor har de gitt seg inn i slaveri igjen? De unge løvene brølte og ropte mot ham og ødela landet i byen hans. Også Egyptere fra Memphis og Tahpanhes har raket skallen din og ydmyket deg. Har dere ikke latt dette skje, siden dere forlot Herren deres Gud istedenfor å la dere lede av Ham?

18Hvorfor drar dere nå til Egypt for å drikke av Nilens vann? Eller hvorfor drar dere til Assur for å drikke vann av Eufrat? Dere hadde jo Herren – Han som er kilden med levende vann! Deres egen ondskap straffer dere. Kjenn derfor etter og innse at det er ondt og bittert at dere har forlatt Herren deres Gud, og at dere ikke har respekt for Meg», sier Herren, Hærskarenes Gud.

20«Jeg brøt slavelenkene deres og åket som tynget dere ned for lenge siden. Likevel sa du: ‘Jeg vil ikke tjene Deg!’ Dere la dere ned som en hore på hver åskam og under hvert grønt tre. Jeg plantet dere som en edel vinranke, utvalgt og av edel avstamming. Hvordan kunne dere snu dere bort fra Meg og bli en vill vekst? All verdens lut og såpe kan ikke vaske bort urenheten deres. Dere er likevel ikke rene for Meg.

23Hvordan kan du si: ‘Det er ikke sant, vi har ikke tilbedt Ba’al’? Bare se etter i hver og en av dalene her i landet, og innse de avskyelige syndene deres! Du er som en rastløs kamelhoppe på paringsjakt, og en brunstig villeselhoppe som snuser i vinden. Hvem kan hindre henne? Hannene har ikke problemer med å finne henne! Når vil dere slutte å løpe etter andre guder? Men du sier: ‘Det nytter ikke! Jeg elsker de fremmede gudene, og jeg vil gå etter dem.’

26Tyven skammer seg når han blir tatt, og Israels folk skal skamme seg over det de har gjort, både kongene og fyrstene, prestene og profetene deres. Til en trefigur: ‘Du er faren min’ og til en stein: ‘Du fødte meg.’ De har snudd Meg ryggen og ikke søkt Meg i bønn. Men som en siste utvei, i det øyeblikket det onde kommer over dem, sier de: ‘Gud, stå fram og frels oss!’ Hvor er da de gudene som dere har lagd? La dem hjelpe dere og redde dere i de onde tidene. Dere har like mange avguder i Juda som dere har byer.

29Hvorfor anklager dere Meg? Dere gikk bort fra Meg da dere gjorde opprør», sier Herren. «Forgjeves straffet Jeg barna deres, men de lot seg ikke rettlede. Dere drepte profetene med sverd slik en løve sluker sitt bytte.

31Å, dere Mitt folk, merk dere hva Herren sier: Har Jeg vært som en ørken for dere, eller et mørkt land? Nei! Hvorfor sier dere da: ‘Vi er frie, vi vil ikke lenger komme til Deg’? Ville en brud glemme sin giftering? Likevel har dere, Mitt folk, glemt Meg. I utallige dager har dere glemt Meg.

33Dere finner veien når dere søker elskov, kunnskapene deres overgår den prostituerte. Dere har fattiges blod på klærne deres, enda de var uskyldige. Enda sier du: ‘Jeg er uskyldig. Han er sikkert ikke sint på meg.’ Men nettopp derfor skal jeg dømme dere.

36Hvorfor farer dere omkring og vender dere i alle retninger – men ikke til Meg? Verken Egypt eller Assur kan hjelpe dere. Dere vil lide nederlag og forlate stedet med hendene over hodet. Herren har forkastet dem du søkte hjelp hos.»

← Chapter 1 Jump to: Chapter 3 →