Jeremiah 34

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 33 Jump to: Chapter 35 →

1Nebukadnesar, Babels konge, kjempet mot Jerusalem og alle byene rundt den. Babels konges hær kjempet sammen med alle kongerikene på jorden som var under denne kongens herredømme. Da kom dette ordet til Jeremia fra Herren, Israels Gud: «Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si at Herren sier at Han skal overgi denne byen til babylonerkongen. Han skal sette fyr på den og brenne den opp. Selv skal du ikke slippe unna fra ham. Du skal bli tatt og ført til Babels konge. Der skal han snakke med deg ansikt til ansikt. Du skal dra til Babel.»

4Jeremia sa til Sidkia, kongen av Juda: «Men hør likevel hva Herren vil si deg, Han sier at Du ikke skal bli drept av sverd. Du skal dø i fred. Slik de brente røkelse for kongene som var før deg, slik skal de brenne røkelse for deg og sørge og klage over din død. Dette er ord fra Herren til deg.»

6Profeten Jeremia sa alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem mens babylonerkongens hær kjempet mot Jerusalem og mot alle byene i Juda som ennå var igjen, mot Lakisj og Aseka, for bare disse befestede byene var igjen av byene i Juda.

8Dette ordet kom til kong Sidkia etter at han hadde inngått denne avtalen med hele folket i Jerusalem. Hver mann skulle sette sin jødiske slave og slavekvinne fri. Ingen skulle lenger holde sin jødiske bror som slave. Alle lederne og hele folket som hadde inngått denne avtalen, adlød og lot dem gå. Men etterpå ombestemte de seg og tvang slavene og slavekvinnene til å komme tilbake. Dem de hadde satt fri, ble ført i slaveri igjen.

12Derfor kom det igjen Ord fra Herren til Jeremia: «Herren, Israels Gud sier dette: Jeg gjorde en bindende avtale med forfedrene deres den dagen da Jeg førte dem ut av slaveriet i Egypt. Jeg sa da at når sju år er omme, skal hver mann sette fri sine israelittiske slaver. Har han tjent deg i seks år, skal du la ham gå fra deg og være fri. Men forfedrene deres brydde seg ikke om å lytte til Meg. I dag gjorde dere endelig det som var rett da dere forkynte frihet for slavene. Dere hadde jo inngått en avtale om dette i Mitt hellige hus. Men så gjorde dere skam på Mitt navn ved at dere brøt denne avtalen igjen da dere tok slavene tilbake. Først hadde dere satt dem fri så de kunne bestemme over seg selv, deretter tvang dere dem tilbake til slaveriet igjen.»

17Derfor sier Herren: «Dere har ikke hørt på Meg og sluppet landsmennene deres fri. Dere skal selv få smake lidelse. Drap, pest og hungersnød skal gjøre dere til et skrekkens eksempel blant alle kongerikene på jorden. De mennene som ikke har holdt ordene i de løftene som de ga framfor Mitt ansikt, dem skal Jeg overgi til fiendene deres og til dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til mat for fuglene under himmelen og villdyrene på jorden. Jeg skal overgi kong Sidkia av Juda og lederne hans til fiendene deres. De skal bli tatt av babylonerkongens hær, han som nå har dratt tilbake fra dere. Jeg skal befale at denne hæren skal vende tilbake til denne byen. De skal vinne over den og brenne den opp. Jeg skal legge byene i Juda øde uten at det er noen som bor der.»

← Chapter 33 Jump to: Chapter 35 →