Jeremiah 32

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 31 Jump to: Chapter 33 →

1Jeremia fikk dette ordet fra Herren i det tiende regjeringsåret til Sidkia. Han var kongen av Juda. Dette skjedde i Nebukadnesars attende regjeringsår. Den gangen var Jerusalem beleiret av Babels hær. Profeten Jeremia var sperret inne i vaktgården, i kongen av Judas hus. Kong Sidkia hadde sperret ham inne fordi han ikke hadde likt Jeremias profeti: «Dette sier Herren: ‘Jeg gir denne byen i babylonerkongens hånd. Han skal innta den. Kong Sidkia skal ikke slippe unna kaldeerne, men han skal bli overgitt til babylonerkongen. Han skal stå ansikt til ansikt og se ham øye til øye mens de snakker sammen. Så skal han føre Sidkia til Babel, og der skal han være til Jeg tar Meg av ham. Selv om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.’»

6Jeremia sa: «Herrens Ord kom til meg, og Han sa: ‘Se ditt søskenbarn, Hanamel, sønn av din onkel Sjallum, vil komme og spørre om du vil kjøpe eiendommen hans. Etter loven har du mulighet til å kjøpe den.’»

8Jeremia forteller videre: «Så skjedde akkurat det som Herren hadde sagt. Søskenbarnet mitt kom til meg, og han sa: ‘Jeg ber deg om å kjøpe marken min i Anatot i Benjamins land. For du har arverett og kan kjøpe den av meg!’ Da forsto jeg at dette var etter Herrens vilje, så jeg kjøpte marken fra Hanamel. Jeg veide opp 200 gram sølv til ham og undertegnet kontrakten med vitner til stede. Så tok jeg kjøpekontrakten og ga den til Baruk, sønn av Neria, sønn av Makseja. Dette skjedde foran øynene på Hanamel, vitnene som undertegnet kjøpekontrakten og alle jødene som satt i vaktgården.

13Foran øynene på dem alle ga jeg Baruk følgende befaling: ‘Herren, Israels Gud sier at du skal legge kjøpekontrakten i en leirkrukke, slik at den skal bli godt bevart, for igjen skal hus og jorder og vingårder kjøpes i dette landet.’»

16Etter at jeg hadde gitt kjøpekontrakten til Baruk, ba jeg til Herren og sa: «Å, Herre Gud! Du har dannet himmelen og jorden ved Din store kraft og ved Din sterke arm. Det er ingenting som er for vanskelig for Deg. Du viser nåde og barmhjertighet i 1000 slektsledd og gjengjelder menneskers synd i generasjoner. Du er Den Store, Den Mektige Gud, Hærskarenes Herre er Ditt navn.

19Du er stor i Din klokskap og mektig i Dine handlinger, for Dine øyne er åpne for alle menneskebarnas veier. Du gir enhver igjen etter hans handlinger og etter fruktene av hans liv. Du gjorde tegn og undere i Egypt, og Du fortsetter med å gjøre tegn og under helt til denne dag både i Israel og blant andre mennesker. Du har gjort Ditt navn kjent, slik vi kjenner det i dag.

21Du førte Israel, Ditt folk, ut av Egypt ved tegn og under og med Din sterke hånd. Du var meget skremmende. Du ga Ditt folk dette landet, for Du hadde sverget til forfedrene deres at Du ville gi dem et land som flyter med melk og honning. De kom fram og tok landet, men de hørte ikke på Din stemme og levde ikke etter Dine lover. De fulgte ikke noe av det Du befalte dem å gjøre. Derfor har Du latt hele denne onde ulykken ramme dem.

24Se hvordan fienden nærmer seg! De har kommet helt opp til byen så de kan innta den. Byen har blitt overgitt i kaldeernes hånd. De strider mot den ved sverd, hungersnød og pest. Det Du selv har talt, er skjedd. Du ser det selv! Likevel sa Du til meg: ‘Kjøp den marken for sølvpenger å ta vitner på det!’ Men byen er overgitt i kaldeernes hånd.»

26Da kom Herrens Ord til Jeremia: «Jeg er Herren, Gud til alle mennesker. Er vel noe for vanskelig for Meg? Derfor sier Jeg: Jeg overgir denne byen til Nebukadnesar og kaldeerne. Babels konge skal innta byen. Kaldeerne som kjemper mot denne byen, skal komme og sette fyr på den og brenne den opp, sammen med husene der de har ofret til avguden Ba’al. Slik har de provosert Meg og gjort Meg sint.

30For fra sin ungdom av har Israels folk og Judas folk bare gjort slikt som Jeg synes er ondt. Israels folk har provosert Meg og gjort Meg sint fra den dagen da de bygde byen, og helt til denne dag. De har drevet med avskyelig avgudsdyrking. Kongene, ledere, prester og profeter deres og de mennene som bor i Jerusalem, har deltatt i dette. De har vendt Meg ryggen. På grunn av all den ondskapen som Israels og Judas folk har gjort, må Jeg ta byen bort. Selv om Jeg har lærte dem hvordan de skulle leve, så hørte de likevel ikke og tok ikke imot rettledning. Men de satte opp de avskyelige avgudene sine i Mitt hus, og på den måten gjorde de det urent.

35De bygde offerhauger for Ba’al i Ben-Hinnomdalen, så de kunne la sønnene og døtrene sine gå gjennom flammer for guden Molok. Noe slikt har Jeg aldri befalt dem. Det falt Meg ikke inn at de skulle gjøre noe så grusomt og at Judas folk kunne komme til å synde på denne måten. Om denne byen sier dere: ‘Den skal bli overgitt til babylonerkongen ved sverd, hungersnød og pest.’» Derfor sier Herren Israels Gud nå om denne byen: «Jeg samler folket fra alle de landene som Jeg i Mitt sinne hadde drevet dem bort til. Men Jeg skal føre dem tilbake til dette stedet, og Jeg vil la dem bo trygt. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud. Da skal Jeg gi dem ett hjerte og én vei, så de alle dager kan vise Meg respekt. Det vil være til det beste for dem selv og for barna deres etter dem.

40Jeg skal inngå en evig avtale med dem om at Jeg ikke skal vende Meg bort fra dem. Jeg skal ikke slutte å gjøre godt imot dem. Men Jeg skal legge en stor respekt for Meg i hjertet deres, så de ikke skal vike bort fra Meg. Ja, Jeg skal glede Meg over dem, så Jeg gjør godt imot dem. Jeg skal i sannhet la dem slå rot i dette landet, og på den måten skal Jeg støtte dem av hele Mitt hjerte og av hele Min sjel.»

42Herren sier videre: «På samme måte som Jeg har ført hele denne store onde ulykken over dette folket, slik skal Jeg gi dem alt det gode som Jeg har lovt dem. Marker skal kjøpes i dette landet, og dere skal si om det: ‘Markene er lagt øde, og de er uten mennesker og dyr. De var blitt overgitt til kaldeerne.’ Men da skal marker kjøpes for sølvpenger, kontrakter skal undertegnes og forsegles. De skal ta vitner i Benjamins land, på stedene rundt Jerusalem, i byene i Juda, i byene i fjellene, i byene i lavlandet og i byene i Sør. For Jeg skal gjøre slutt på fangenskapet deres», sier Herren.

← Chapter 31 Jump to: Chapter 33 →