Jeremiah 18

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 17 Jump to: Chapter 19 →

1Jeremia fikk disse ordene fra Herren: «Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, og der skal Jeg si deg noe.» Da gikk jeg ned til pottemakerens hus. Han sto og arbeidet ved dreieskiven. Den leirkrukken han holdt på med, ble mislykket mens han formet den. Derfor lagde han den om igjen, så han fikk en ny krukke slik han ville ha den.

5Da kom Herrens Ord til meg: «Israels folk, kan ikke Jeg gjøre med dere som denne pottemakeren? Som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i Min hånd. Taler Jeg til et folk om å rive dem opp med roten og ødelegge dem, og dette folket så vender om fra sine onde veier, så vil Jeg ikke straffe dem slik Jeg hadde tenkt. Hvis Jeg taler til dem om å plante dem på nytt og bygge dem opp igjen, og de vender seg til det onde og nekter å følge Meg, så skal Jeg ikke velsigne dem som Jeg snakket om tidligere. Advar derfor Judas folk og Jerusalem – så sier Herren: «‘Jeg vil sende ulykke over dere. Vend derfor om fra deres onde veier, hver og en av dere, og gjør det rette.’

12Men folket svarte: «‘Du trenger ikke å bry deg! Vi lever slik vi alltid har gjort, vi er stolte og vet best hvordan vi vil leve!’» Derfor svarer Herren: «Har noen blant alle fremmede folkeslag, hørt noe slikt? Min unge datter Israel har virkelig skjemt seg ut! Forsvinner snøen fra fjelltoppene i Libanon? Slutter fjellbekkene å renne av seg selv? Men folket Mitt er ikke trofaste som dem, de har sviktet Meg. De har i stedet brent røkelse for tomme avguder, og snublet på veien som fedrene deres gikk. De følger ikke hovedveien, men har begitt seg ut på egne stier.

16Slik skal landet deres legges øde, for de har spottet Herren. Det skal være til skrekk og advarsel for alle som kommer dit. Jeg skal spre folket Mitt som en østavind framfor fienden. Jeg skal snu ryggen til dem og ikke hjelpe dem når de kommer i nød.»

18Da sa folket: «Kom, la oss legge planer mot Jeremia. Vi har våre egne prester som kan gi oss råd. La oss bruke tungen til å angripe ham, og la oss ikke bry oss om det han sier.»

19Hør meg, Herre, hør hva motstanderne mine sier og hjelp meg! Skal godt lønnes med ondt? De har gravd en grav for meg, enda jeg ba Deg inderlig om å spare dem for vreden Din. Nå kan de bare sulte! La dem dø i krig, så konene deres blir barnløse enker! La bare barna dø og de gamle gå under i sult og sykdom! La dem bare skrike fra hustakene når de blir overfalt av krigere, for de har gravd en grav for meg og lagt ut skjulte feller der jeg går. Herre, Du kjenner de onde planene deres Tilgi dem ikke og glem ikke overtredelsene deres. La dem bare falle, døm dem i din vrede!

← Chapter 17 Jump to: Chapter 19 →