Jeremiah 52

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 51 Jump to:

1Sidkia var 21 år gammel da han ble konge. Han var konge i Jerusalem i elleve år. Moren hans het Hamutal og var datter av Jimeja fra Libna. Sidkia gjorde slikt som var ondt i Herrens øyne, som Jojakim gjorde. I sin vrede over Jerusalem og Juda sendte Herren ulykke over dem, så de flyktet fra landet. Deretter gjorde Sidkia opprør mot Babels konge.

4I det niende året Sidkia var konge, i den tiende måneden og på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, Babels konge, og hele hæren hans mot Jerusalem. De bygde festningstårn ved bymuren og slo leir der. Slik var byen beleiret helt til kong Sidkias ellevte år.

6Men i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, var hungersnøden blitt stor i byen, det fantes ikke mat. Noen hadde brutt seg gjennom bymuren, og alle soldatene flyktet. De ventet helt til det ble mørkt, så ikke babylonerne skulle se dem. Da snek de seg ut igjennom porten mellom de to murene bak kongens hage, og la på vei mot Jordandalen.

8Babylonernes tropper jaget kong Sidkia og tok ham til fange på Jerikosletten. Alle Sidkias menn hadde dessertert og forlatt ham da de flyktet til alle kanter. Kaldeerne førte ham opp til Babels konge ved Ribla, i landet Hamat. Der ble Sidkia dømt. Så drepte Babels konge Sidkias sønner rett foran øynene på ham. I Ribla drepte han også alle lederne i Juda. Han stakk ut øynene på Sidkia og bant ham med lenker av bronse. Så førte Babels konge ham til Babel og satte ham i fengsel. Der satt Sidkia til sin dødsdag.

12I den femte måneden, på den tiende dagen i det nittende regjeringsåret til kong Nebukadnesar, Babels konge, kom kommandanten for livvakten til Babels konge, Nebusaradan, til Jerusalem. Nebusaradan brente ned Herrens hus, kongens palass, og alle husene i Jerusalem som var av verdi. Nebusaradan og kaldeerhæren rev ned alle Jerusalems murer, hele byen. Bare en rest av fattige ble igjen i byen. Noen av disse var overløpere som hadde gått over til Babels konge. Håndverkerne ble ført bort som fanger. Men noen av de fattige bøndene lot Nebusaradan bli igjen som vindyrkere.

17Babylonerne ødela bronsesøylene foran Herrens tempel, vannvognene av bronse, og det store vannfatet av bronse, som de halte Havet. De tok med seg alt metallet til Babel. De tok også askekarene, rakene, vekestakene, kar, fat, kopper og alt annet av bronse som ble brukt til ofringer i tempelet. Kommandanten Nebusaradan tok også med seg små kar, røkelseskar, lamper og fat som ble brukt til flytende offergaver, og alt annet som var lagd av rent gull og sølv hjem til Babel.

20Det var enorme mengder med bronse – ja, det var så tungt at det ikke kunne veies. Dette var søylene, det ene havet og de tolv bronseoksene som var under bronsehavet, og vannvognene som kong Salomo hadde lagd til Herrens hus. En bronsesøyle var ni meter høy, en målesnor på seks meter nådde omkring den. Den var hul og hadde vegger som var fire fingre tykke. Søylehodet var av bronse. Et slikt søylehode var to og en halv meter høyt. Det hadde et flettverk og var pyntet med et mønster av granatepler rundt hele søylehodet. Alt sammen var av bronse. Den andre søylen var lik den første og hadde granatepler. Det var 96 granatepler på sidene, og 100 granatepler tilsammen.

24Kommandanten for livvakten, Nebusaradan, tok to av de øverste prestene til fange, det var Seraja, den øverste, og Sefanja, og tre dørvoktere. Av de gjenværende i byen tok han hærsjefen og sju av kongens rådgivere, og hærsjefens sekretær som hadde ansvar for rekruttene, og 60 andre byborgere. Han førte dem alle i fangenskap hos babylonerkongen i Ribla, i Hamatlandet, og der drepte han dem alle. Slik ble Juda ført i fangenskap, bort fra sitt eget land. Nebukadnesar bortførte disse: I det sjuende regjeringsåret ble 3023 jøder bortført. I det attende regjeringsåret til Nebukadnesar bortførte han 832 som fanger fra Jerusalem. I det tjuetredje regjeringsåret til Nebukadnesar, bortførte Nebusaradan 745 jøder som fanger. Det var 4600 i alt.

31I det trettisjuende året, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen etter at Jojakin, kongen av Juda, var blitt bortført, slapp kong Evilmerodak av Babel Jojakin ut av fengselet. Dette skjedde det første året Evilmerodak var konge i Babel. Han benådet Jojakin, kongen av Juda, og slapp ham fri. Han talte vennlig til ham og ga ham en mer framtredende plass enn de kongene som var sammen med ham i Babel. Da kunne Jojakin ta av seg fengselsklærne, og han fikk alltid spise brød ved kongens bord. Slik levde kong Jojakin resten av livet. Han fikk alt han trengte av Babels konge, så lenge han levde.

← Chapter 51 Jump to: