Jeremiah 12

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 11 Jump to: Chapter 13 →

1Herre, når jeg fører sak mot Deg, er Du alltid rettferdig. Likevel må jeg få snakke med Deg om hva som er rett. Hvorfor har folk som ikke bryr seg om å leve etter Din plan og vilje, likevel framgang i livet? Hvorfor har de fred og ro? Du har skapt dem, og de har fått bo i fred, slik at de har slått rot. De får gode resultater i livet. De snakker gjerne om Deg, men Du er langt borte fra hjertet deres. Men Du, Herre, Du kjenner meg. Du ser meg og prøver tankene mine. Fjern dette folket, fiendene mine, slik sauer som føres til slakt. Skill dem ut for å bli slaktet!

4Hvor lenge skal landet sørge og urtene visne? Villdyrene og fuglene er utryddet på grunn av ondskapen til dem som bor der, for de sa: «Han ser ikke hvordan det går med oss til slutt.»

5«Hvis du har løpt sammen med fotsoldatene, og de har gjort deg sliten, hvordan kan du da løpe om kapp med hester? I et land med fred er du trygg, men hvor trygg er du i Jordans tykke skoger? For også brødrene dine, din fars slekt, har sviktet deg. Ja, av full hals har de ropt etter deg. Ikke tro på dem, selv om de snakker gode ord til deg.

7Jeg, Herren, har forlatt det huset som var Mitt hus blant dere. Den arven Jeg hadde til dere, er bortkastet. Mitt elskede folk har Jeg overgitt i hendene til fiendene deres. Det Jeg ga som arv, er blitt som en løve i skogen. Den roper mot Meg, og derfor hater Jeg den. For Meg er arven som en spraglet rovfugl som er omgitt av rovfugler overalt. Kom, alle villdyrene på marken. Forskyn dere av det landet som var Min arv til Mitt folk!

10Mange gjetere har ødelagt dette landet som Jeg har gitt som arv til folket, ved å tråkke det ned. Dette flotte landet har de gjort til en forlatt ødemark. Hele landet er lagt øde, men det er ingen som legger seg det på hjertet. De som plyndrer, har kommet over alle de øde høydene i ødemarken. Herren lar landet angripes av sverd fra den ene enden av landet til den andre. Det blir ikke fred for noen mennesker. De har sådd hvete, men høstet torner. De sliter seg ut, men til ingen nytte. På grunn av Herrens raseri mot dem blir det ingenting å høste. De strevde til ingen nytte, og alt de høster, er bare skam.»

14Dette sier Herren: «Jeg vil rykke opp med roten alle de onde folkeslagene som rører ved folket Mitt Israel. Også Judas slekt skal utryddes. Når dette er fullført, vil jeg ha barmhjertighet med Mitt folk og føre dem tilbake til det landet som de opprinnelig hadde fått av Meg. Enhver skal få komme tilbake til sin arv og til sitt land. Men, dersom nabofolkene vil lære å leve slik at de vil tjene Meg, og dersom de sverger på at det er Meg de vil tjene, da skal de bygges opp. Men da må de sverge på dette slik de tidligere har påvirket folket Mitt å sverge ved avguden Ba’al. Dersom de ikke gjør dette, skal Jeg føre dem i fortapelsen», sier Herren.

← Chapter 11 Jump to: Chapter 13 →