Jeremiah 15

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 14 Jump to: Chapter 16 →

1Da sa Herren til meg: «Selv om Moses og Samuel sto foran Meg, kunne Jeg ikke vende meg til dette folket. Send dem vekk. La dem gå bort. Om de spør: ‘Hvor skal vi gå?’ skal du fortelle dem at Jeg sier dette: Noen skal drepes av sverd, andre av hungersnød. Noen skal bortføres.

3Jeg skal gjøre dem til et skremmebilde for alle kongerikene på jorden på grunn av avgudsdyrkingen i tempelet Mitt og barneofringen som skjedde på Manasse, Hiskias sønn, Judas konges tid. Fire straffer skal dette folket få: Sverdet vil slå i hjel, hundene skal slepe kroppene deres bort, og de skal bli spist av villdyr og rovfugler.

5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil ta av fra veien for å spørre om du har fred? Du har forlatt Meg», sier Herren, «du har vendt Meg ryggen. Derfor skal Jeg rekke ut hånden Min mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å ha medynk. Jeg dømmer dem med å kaste dem ut i landets porter. Jeg skal gjøre dem barnløse. Jeg skal la folket Mitt gå fortapt, for de har ikke sluttet med syndene sine.

8Det skal være flere enker blant dem enn sanden ved havet. Jeg lar dem ødelegges på høylys dag. Brått lar Jeg skrekk og angst komme over dem. Hun som har født sju barn, vil svekkes og dø. Solen hennes går ned mens det ennå er dag. Hun har fått skam og blir ydmyket. Resten av dem skal Jeg la dø av fiendenes sverd», sier Herren.

10Stakkars meg! Stakkars moren min, som fødte meg. Jeg står jo i kamp med alle i landet. Jeg har oppført meg bra og ikke lånt ut noe eller bedt om renter, men likevel forbanner hver eneste en meg.

11Herren sa: «Jeg skal hjelpe deg. Jeg skal la fiendene dine komme til deg med sine bønner når de opplever nød og vanskeligheter. Fienden fra nord skal angripe Juda, og da skal rikdommene og skattene bli gitt bort som krigsbytte. Dette skal skje på grunn av folkets mange synder, overalt innenfor landegrensene. Jeg skal la dere dra over sammen med fiendene deres til et land du ikke kjenner. For Jeg har et brennende raseri mot dere.»

15Jeremia svarer: «Du kjenner til alt, Herre. Husk på meg og hjelp meg. Gi meg hevn over dem som forfølger meg. Vær tålmodig med meg og ta meg ikke bort! Du vet at jeg hånes for Din skyld. Jeg fikk Dine ord, og jeg tok dem til meg. Ordene Dine ble til fryd og glede for hjertet mitt, for Du kalte meg til tjeneste ved Ditt navn, Herre, Hærskarenes Gud. Jeg tullet og tøyset ikke sammen med de andre, men jeg holdt meg for meg selv, for Du lot noe tungt komme over meg. Du fylte meg med sinne. Det smertet meg, og det ville ikke ta slutt. Det føles som om Du ikke vil hjelpe meg. Du er blitt en sviktende bekk for meg, som vann en ikke kan stole på.»

19Herren svarer på Jeremias bønn: «Hvis du vender om, skal Jeg fornye kallet ditt. Du skal få stå foran Meg. Hvis du skiller det edle fra det uedle, skal du være som Min munn. Folket skal komme til deg med et ønske om å forandre livet sitt og leve rett, men du skal ikke leve som dem. Jeg skal gjøre deg til en sterk festningsmur mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men de skal ikke overvinne deg. Jeg er med deg for å frelse og befri deg», sier Herren. «Jeg skal redde deg fra de ondes hånd og løse deg ut av de grusommes grep.»

← Chapter 14 Jump to: Chapter 16 →