Job 12

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 11 Jump to: Chapter 13 →

1Da svarte Job: «Ja, dere er i sannhet de rette til å uttale dere. Med dere vil visdommen dø ut! Men også jeg har noe visdom, og på den måten er jeg vel ikke dårligere stilt enn dere. Hvem er det som ikke vet alt dette som dere nå har sagt?

4Jeg blir spottet av mine venner, jeg som ba til Gud og fikk svar. Jeg som levde rett og var rettferdig, er nå bare blitt til spott og spe. Den som kjenner seg trygg, ser med forakt på dem som rammes av ulykke, for de tror den bare rammer dem som lever i ubalanse.

6Men det er ikke slik, for mange voldsmenn lever i fred. Det er mange som gjør handlinger som Gud så absolutt ikke synes om, og likevel bor de trygt. Det er noen som tror de kan bestemme over Gud – bare spør villdyrene om hvem som bestemmer! De vet det. Eller spør fuglene i luften – de kan også fortelle det. Lær av jorden og av fiskene i havet. Hvem av alle disse forstår ikke at det er Herren som har skapt alt dette med hendene sine?

10Herren har hver levende sjel i hånden, og Han har ånden til alle menneskers kropp. Er det ikke naturlig at man vurderer de ordene man hører? Smaker ikke ganen på maten? Hos eldre mennesker finnes det visdom, for mye erfaring gir god forstand.

13Herren har visdom og makt. Hos Ham er det klokskap og gode råd. Når Han river noe ned, blir det ikke bygd opp igjen. Når Han stenger for en mann, er det ingen som kan åpne opp.

15Han lar vannene demme opp, og Han lar dem tørke ut. Han slipper vannet ut, så vannet oversvømmer jorden. Hos Ham er styrke og innsikt. Både den som går seg vill og den som fører andre vill, er underlagt Ham.

17Han lar rådgivere gå barføtte bort og lar dommere fremstå som dumme. Han løser fanger som er blitt bundet av kongen, og Han lar prester og fyrster gå barføtte bort. Makthavere styrter Han ned. Han lar dem som har tillit blant folket, miste munn og mæle. Han tar dømmekraften fra de eldste. Han lar det vokse fram en forakt over de fornemme og sørger for at de mektige mister våpnene sine.

22Han åpenbarer dødens mørke og store dyp. Han viser fram en skygge av døden. Han lar folkeslag vokse seg store, og Han lar dem gå til grunne. Han lar folkeslag spre seg utover, og Han fører folk sammen.

24Han tar forstanden fra landets ledere, og lar dem tumle omkring i en veiløs ødemark. De famler i mørke uten lys, Han lar dem sjangle som fulle menn.

← Chapter 11 Jump to: Chapter 13 →