Job 31

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 30 Jump to: Chapter 32 →

1Jeg har gjort en bindende avtale med øynene mine om at jeg ikke skulle se på de unge kvinnene med begjær, om at jeg ville ha sex med dem. Hvordan ville vel Herren Gud der oppe ha straffet det? Hva ville da Den Allmektige i det høye gi meg? Er det ikke undergang og ulykke både for dem som lever rett og for dem som ikke gjør det?

4Ser Herren livet mitt? Teller ikke Han alle skrittene mine? Har jeg vært falsk, eller sveket folk? Da måtte Han gi meg en rettferdig dom for det, men jeg vet at Gud vet at jeg er uskyldig.

7Hvis jeg har vært lur og gått på gale veier, og hjertet mitt har latt seg lede av lysten i øynene mine, eller om jeg med hendene mine har gjort meg skyldig i noe galt, da kan maten min bli gitt til noen andre. Ja, da kunne bare avlingen min bli rykket opp med rot!

9Hvis jeg har latt tankene mine blitt forført av en kvinne, og jeg har lusket ved min nestes dør, da kan min kone bytte meg ut med en annen mann. For alt slikt ville jeg synes er ondskap. Det skal jeg ikke dømmes for, for det ville vært galt. En slik handling hadde satt livet mitt i brann og ført meg i fortapelse. Den ville rive bort alt jeg hadde bygd opp i livet.

13Hvis jeg hadde vært nedlatende mot tjeneren eller tjenerinne min når de kunne ha en sak mot meg, hva skulle jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når Han sier at regnskapets time er kommet? Hvordan skal jeg da svare Ham? Han som formet meg i mors liv, har Han ikke også formet de andre? Var det ikke Den samme som ga oss liv? Har vel jeg nektet de fattige det de ønsket seg, eller bare overlatt enken til seg selv? Har jeg spist brødet mitt alene, uten å dele det med farløse?

18Nei, helt fra jeg var en ungdom har jeg oppfostret den farløse. Jeg har tatt meg av ham som en far. Enken har jeg ledet og hjulpet siden jeg var en ung mann! Kunne jeg se på at noen gikk til grunne fordi de manglet klær, eller at en fattig mann ikke hadde noe å dekke seg med? Var det ikke slik at de med glede velsignet meg med ord da jeg lot de varme seg med ullen fra sauene mine?

21Hvis jeg bare har slått den farløse – fordi jeg regnet med å få støtte fra dem som så på – hadde det vært greit at skulderen min løsnet fra kroppen og at armen min brytes av fra skulderen! For jeg blir slått av redsel når Gud lar meg lide slik Han gjør. Mot Hans storhet har jeg ingenting å stille opp med.

24Har jeg vel noen gang satt mitt håp til mitt eget gull, eller sagt til gullet: ‘Du er min trygghet’? Har jeg gledet meg fordi min velstand ble stor, og fordi jeg fikk så mye? Har jeg med avgudstanker sett på sollyset da det skinte, eller på månen som flytter seg i glansen sin? Har jeg latt hjertet mitt bli forført i det skjulte og bøyd meg i avguderi? Også dette ville være en synd jeg kunne dømmes for, for da hadde jeg fornektet Gud som er der oppe.

29Gledet jeg meg når den som hatet meg, møtte ulykken, eller når han ble rammet av det onde? Nei, jeg har ikke latt munnen min synde ved å be om en forbannelse over sjelen hans. Har ikke folket spurt hjemme hos meg: ‘Hvem er det Job ikke metter med kjøttmat?’ Aldri var det noen fremmed som måtte ligge ute på gaten om natten, for jeg har åpnet dørene mine for dem som var på reise.

33Har jeg dekket over syndene mine som Adam, ved å prøve å benekte dem? Har jeg tidd av frykt for alle menneskene og forakt fra slektningene mine? Har jeg latt meg skremme, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren?

35Å, om det bare var en som kunne høre på meg! Dette kan jeg skrive under på. Måtte Den Allmektige svare meg! Ville bare de som har noe å anklage meg for, skrive en bok. Da skulle jeg bære den på skulderen og binde den på meg som en krone! Jeg ville avlegge regnskap for Ham. Han skulle få vite alt om livet mitt Som en fyrste skulle jeg tre fram for Ham.

38Hvis landet mitt skriker mot meg, fordi jeg skulle ha misligholdt det, hvis jeg har spist dets avlinger uten å betale, hvis jeg har forsynt meg så eieren dens har lidd og sultet, da må det vokse ugress på åkrene mine i stedet for hvete. La det da vokse ugress i stedet for bygg!» Jobs ord er slutt.

← Chapter 30 Jump to: Chapter 32 →