bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))
/
Job 29
Job 29
Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))
← Chapter 28
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 30 →
1
Job minnet tilhørerne om sin tidligere lykke og fortsatte med visdomstalen sin: «Å, om jeg kunne hatt det slik igjen. Den gang passet Gud på meg. Da kjente jeg lyset fra Ham over hodet mitt, og ved lyset Hans kunne jeg gå i mørket. Slik hadde jeg de i mine beste manndoms dager. Da hvilte Gud med nærværet sitt i huset mitt.
5
Da var Den Allmektige fortsatt med meg, og barna min var rundt meg. Da hadde jeg det godt, og velstand strømmet mot meg. Når jeg gikk ut til byporten og satte meg på plassen min på torget, gikk de unge mennene og gjemte seg når de så meg. De eldre reiste seg og ble stående i respekt for meg.
9
Til og med fyrstene tidde, for de passet nøye på hva de sa når jeg var der. Mektige menn mistet munn og mæle. Tungen deres klistret seg fast i ganen. Dem som hørte hva jeg sa, velsignet meg, og den som så, vitnet etterpå om det gode jeg gjorde.
12
For jeg befridde den fattige som ropte i nød. Jeg hjalp den farløse, som ingen hjelper hadde. Jeg hjalp ham som var på undergangens rand, slik at han lovpriste meg for det. Jeg fikk enkens hjerte til å juble av glede. Jeg var opptatt av alltid å opptre rettferdig. Rettferdigheten kledde jeg på meg som en kappe og som en lue. Slik var jeg dommer blant folket.
15
Jeg så på vegne av den blinde og brukte bena mine på vegne av den lamme. Jeg var en far for den fattige, og jeg utforsket saken for en jeg ikke kjente. Jeg knuste kjevene på voldsmenn idet jeg rev offeret deres fra dem. Da sa jeg: ‘Jeg skal få dø i fred hjemme hos meg selv, og dagene mine skal bli like mange som sanden. Livstreet mitt fikk næring av vannet, og dugget velsignet meg i løpet av natten. Min ære ble fornyet i mitt indre, og våpnene mine lå ubrukte og nye ved min side.’
21
Det var på meg de hørte. De tidde og de ventet. De lyttet til rådet mitt. Etter at jeg hadde sagt mitt, svarte de ikke. De tok ordene mine innover seg. De ventet på meg, slik bonden venter på regnet. Som sultne måker åpnet de munnen og tok imot ordene mine.
24
Jeg oppmuntret dem når de ikke kunne tro. De kjente seg ikke fordømt av meg. Jeg valgte veien for dem og ledet dem. Som en konge bodde jeg midt iblant dem. Det var som en konge som er omringet av sin egen hær. Jeg var den som trøstet de sørgende.
← Chapter 28
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 30 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42