Job 9

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 8 Jump to: Chapter 10 →

1Da sa Job: «Jeg vet sannelig at det er slik! Men hvordan kan et dødelig menneske bli god nok for Gud? Ingen kan diskutere med Gud! Han er klok i hjertet og har en mektig styrke. Hvem kunne gjøre seg hard mot Ham og likevel ha fred i sinnet? Han flytter fjell! I vrede kan Han velte dem. Han kan riste jorden ut av posisjon. Han kan skride fram på havets bølger. Han kan snakke til solen, slik at den ikke står opp om morgenen. Han styrer over stjernene, for Han, og bare Han, har spendt himmelens store lerret ut. Det var Han som formet stjernebildene: Bjørnen, Orion og Sjustjernen og alle de andre.

10Han gjør mektige gjerninger, de er langt større enn det er mulig for oss å granske dem. Utallige under gjør Han! Likevel ser jeg Ham ikke når Han går forbi meg. Jeg merker Ham ikke. Skulle Han ta noe fra oss, hvem kan ta det tilbake? Hvem kan si til Ham: ‘Hva gjør Du?’ Er vi selvgode og ypper mot Ham, så blir Han sint, og det sinne blir ikke borte.

14Hvordan skal jeg kunne svare Ham? Hvilke ord skal jeg velge i møte med Ham? For selv om jeg hadde rett, så kunne jeg ikke forsvare meg mot Ham. Jeg måtte be Dommeren min om nåde! Om jeg ropte til Ham, og Han svarte meg, kunne jeg ikke tro at Han hadde hørt stemmen min.

17Han knuser meg og gir meg sår på sår uten grunn. Han lar meg knapt trekke pusten, og jeg blir full av bitterhet.

19Er det spørsmål om styrke, så er Han sannelig sterk. Er det spørsmål om å få en rettferdig dom – hvem har noe å anklage meg for? Skulle jeg hevde at jeg var feilfri, så ville jeg dømmes av mine egne ord. Selv om jeg var feilfri, ville Han se falskheten. Jeg vet faktisk ikke hva galt jeg har gjort, men jeg skjønner nok ikke min egen sjel. Jeg forakter livet mitt. Det går ut på det samme: Fullkommen, skyldfri eller ond og skyldig. Han gjør ende på dem begge.

23Er Gud en rettferdig dommer? Hvis noen utilsiktet slår noen i hjel, spotter Han de uskyldige som er fortvilet. Jorden blir overgitt i hender til folk som ikke har tro på Gud. Han dekker til ansiktet til jordens dommere så de ikke kan se. Hvis det ikke er Han som gjør det, hvem kan det da være?

25Dagene mine forsvinner fortere enn veien under bena på en hurtigløper. Dagene flyr av sted. Dagene går forbi som sivbåter på vannet. De angripes av det vonde, som når en ørn stuper ned og tar sitt bytte.

27Hvis jeg sier: ‘Nå vil jeg glemme alt det jeg har å klage over, jeg vil heller smile’ så er jeg likevel bekymret for alle lidelsene mine, for jeg vet at Du ser på meg som en skyldig. Skal jeg tross mine forsøk på å leve et rent liv, straffes som dem som lever uten Gud? Hvorfor skal jeg da slite meg ut forgjeves?

32For Gud er ikke en som jeg kan argumentere mot. Skulle vi møtes i retten, var det ingen som kunne avsi en dom og straffe oss begge. Men kunne Herren bare slutte å straffe og ta mine lidelser bort fra meg, kunne jeg snakke til Ham uten å frykte. Men slik er det ikke.

← Chapter 8 Jump to: Chapter 10 →