Job 21

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 20 Jump to: Chapter 22 →

1Da tok Job til orde og sa: «Lytt nå nøye og la dette være deres trøst! Bær over med meg, men la meg snakke ut, så kan du fortsette å spotte etter at jeg har snakket meg ferdig.

4Retter jeg min klage mot noe menneske? Om så var, hvorfor skulle jeg ikke kunne være utålmodig? Snu dere mot meg og bli bare forskrekket. Bare legg hånden deres over munnen!

6Når jeg tenker på dette, blir jeg skjelvende og forferdet. Hvorfor får synderne leve? De blir gamle og har stor styrke? Slekten deres er hos dem og de får se barna sine vokse opp. De lever godt i familien sin og kjenner seg ikke truet av noe. Guds straffer dem ikke i dette livet. Husdyrene deres formerer seg, og inntekten svikter dem ikke.

11De sender ut guttungene sine som man sender husdyrene ut om våren. De danser av glede. De synger til tamburin og lyre, og gleder seg over lyden fra fløyten. De nyter gode dager, og på et øyeblikk er de kommet ned i dødsriket.

14Likevel sier de til Gud: ‘Vik fra oss, for vi ønsker ikke å kjenne Din vilje. Hvem er vel Den Allmektige, at vi skulle ville tjene Ham? Hvilken nytte har vi av å be til Ham?’ Har de ikke lykken i deres egen hånd? De ugudeliges tanker er langt fra mine.

17Hvor ofte kommer de i nød? Hvor ofte kommer undergangen over dem? Er Herren sint på dem, så Han lar dem lide? De er lette og blåser bort i vinden. Stormen feier dem med seg.

19Men noen spør om ikke den ugudelig ser Guds straff komme over barna hans? Måtte han selv ta straffen. La ham se ødeleggelsen sin med egne øyne, og la ham selv få kjenne Den Allmektiges sinne. For hva bryr vel den ugudelige seg om hva som skjer med hans hus, når han selv er borte?

22Har vi noe å lære Gud? Har vi noen kunnskap å gi Ham? Det er jo Han som dømmer? Noen dør midt i sin styrke og er helt rolig og trygg. Han har hatt rikelig med mat og vært full av kraft. En annen dør med bitterhet i sjelen og har aldri kunnet nyte maten med glede. Begge dør og blir lagt i jorden.

27Jeg kjenner til tankene og planene deres om å utøve vold mot meg. For dere sier: ‘Hvor bor han, den ugudelige?’

29Har dere ikke spurt dem som reiser omkring på veien? Dere vil vel tro på det de sier? De varsler at de onde vil skånes på dommens dag, men de skal straffes. Hvem anklager dem for det dårlige livet deres? Hvem tar det opp direkte med dem? Og hvem gjengjelder ham for det han har gjort?

32Men også han gravlegges på verdig vis. Hvert menneske skal følge etter ham, slik utallige har dødd før ham. Hvordan kan dere da trøste meg med bare tomhet? Svaret deres er et svik mot meg.»

← Chapter 20 Jump to: Chapter 22 →