Job 39

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 38 Jump to: Chapter 40 →

1Kan du jage byttet for løvinnen, eller stille sulten til de unge løvene når de kryper sammen i hiet sitt eller ligger i skjul i hulen sin?

3Hvem sørger for føde til ravnen når den flakker omkring uten å finne mat, og ungene skriker til Gud? Kjenner du tiden de ville fjellgeitene skal føde? Legger du merke til når hjortene har veer? Har du telt månedene de går drektige? Kjenner du tiden de føder? De bøyer seg ned når de føder ungene sine og smerten deres blir overstått. Ungene deres er sterke, de vokser opp ute på marken. De drar bort og kommer ikke tilbake til dem.

8Hvem sendte villeselet av sted i frihet? Hvem løste villeselets bånd? Jeg ga det sitt hus på ørkensletten og lot det få bo i det salte landet. Villeselet ler av byens støy, og det søker beitemark i fjellene, det leter etter hvert grønt strå.

12Er villoksen villig til å tjene deg? Vil den være hos deg natten over? Kan du sele på den utstyr og sette den i arbeid på jordene? Kan du stole på den fordi den er så sterk? Eller kan du overlate grovarbeidet til den? Er du trygg på at den kommer tilbake med kornet ditt og samler det på treskeplassen din?

16Strutsen vifter lystig med vingene, men har ikke vinger og fjærdrakt som storken. Derfor må den forlate eggene sine på jorden, og varme dem i støvet. Den glemmer at en fot kan knuse dem eller at et markens dyr kan tråkke på dem. Den behandler ungene sine hardt, som om det ikke var dens egne, uten bekymring for om strevet dens er forgjeves. For Gud har nektet den visdom og har ikke tildelt den forstand. Når den retter seg opp i høyden, ler den av hesten og rytteren på den.

22Kan du gi hesten styrke? Kan du kle nakken dens med bølgende man? Kan du få den til å springe som en gresshoppe? Den sprer skrekk når den vrinsker stolt. Nede i dalen skraper den i jorden og fryder seg i styrken den har. Den går ikke ut i møte med en væpnet hær. Den ler av frykten og lar seg ikke skremme. Den snur heller ikke for sverdet. Det rasles med pilekoggeret mot den, det blinker i spyd og kastespyd. Den legger avstander bak seg så jorden rister. Den stanser heller ikke når det gjaller i basunen. Hver gang bukkehornet lyder, sier den: ‘Aha!’ Den værer striden på lang avstand, brøl fra befalingsmenn og skrik under slaget.

29Er det på grunn av forstanden din at hauken svinger seg opp og spenner vingene sine ut mot sør? Er det på ditt ord ørnen stiger opp og bygger redet sitt i det høye? På berget bor den, der holder den til, på kanten av klippen og sin trygge tilflukt. Derfra speider den etter mat. Den har øyne som finner det på lang avstand. Ungene hos den slurper i seg blod, og hvor det er et dødt dyr, der er den.»

34Herren fortsatte å svare Job og sa: «Den som går til sak mot Den Allmektige for å irettesette Ham, bør selv kunne svare på dette.»

36Da svarte Job: «Hvem er vel lille jeg at jeg skulle kunne svare Deg? Hva skulle jeg svare Deg? Jeg må tie. Jeg har snakket både én og to ganger, men dette kan jeg ikke svare på. Jeg kan ikke si noe én gang til.»

← Chapter 38 Jump to: Chapter 40 →