Job 32

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 31 Jump to: Chapter 33 →

1Da holdt disse tre mennene opp med å svare Job, fordi han ikke så på seg selv som en synder. Da ble Elihu sint. Han var busitten Barakels sønn, av Rams slekt. Han ble sint på Job, fordi han så på seg selv som mer rettferdig enn Gud selv. Han ble også sint på Jobs tre venner, fordi de ikke hadde noen gode svar å gi Job, bortsett fra å anklage ham.

4Siden de andre vennene var eldre enn ham, hadde Elihu bare hørt på samtalen som de hadde med Job. Da Elihu innså at disse tre mennene ikke hadde noe svar, ble han irritert. Derfor sa han: «Jeg er den yngste av oss, av respekt for dere har jeg holdt meg i bakgrunnen og ikke våget å si hva jeg tenker. Jeg tenkte at dere som er eldst, vet best hva som er klokt å si.

8Men det er Den Allmektiges ånd som gir menneskene forstand. De er ikke kloke fordi de har levd lenge. De forstår heller ikke hva som er rett, fordi de er gamle. Derfor sier jeg: Lytt til meg, for jeg vil også dele hva jeg tenker.

11Sannelig, jeg lyttet til de grunnene dere kom fram med. Dere lette etter hva dere skulle si. Jeg hørte nøye på dere. Det var sannelig ikke én av dere som kunne irettesette Job eller svare ham på spørsmålene hans!

13Dere har ikke kommet med noe overbevisende som gjør at dere kan si at Herren har snakket gjennom dere med visdommen sin! Job har ikke spurt meg om råd, og jeg vil i hvert fall ikke svare ham på samme måte som dere har gjort.

15Dere er forferdet og har ikke mer å si. Skal jeg bare vente, fordi dere ikke har mer å si, fordi dere bare står der og ikke kan svare mer? Nei, jeg vil også svare, for jeg har mye på hjertet. Ånden i mitt indre tvinger meg til å si noe. Jeg er sprekkeferdig nå, og kan ikke holde meg lenger. Jeg må få sagt noe, så jeg kan få puste ut.

21Jeg ber bare om at jeg ikke må ta parti for noen. Jeg snakker ikke for å smigre noen. Da ville Skaperen min snart ta meg bort.

← Chapter 31 Jump to: Chapter 33 →