Job 4

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 3 Jump to: Chapter 5 →

1Da sa temanitten Elifas: «Blir du sliten hvis vi snakker med deg? Det er ikke lett å la være å si noe i denne situasjonen. Du har jo selv veiledet mange. Du har gitt styrke til svake hender. Du har hjulpet dem som var nær ved å falle. Du holdt dem oppe da de hadde sviktende knær. Men nå, når du selv er rammet, da siger du sammen. Du er forskrekket over at det rammer deg.

6Har du ikke stolt på at din dype respekt for Gud, skulle være nok? Har du ikke stolt på at det ville gå deg vel, bare du levde feilfritt? Bare tenk etter, når gikk en uskyldig fortapt? Når har det skjedd at en som levde rett for Herren, ble utslettet? Min erfaring er at mennesker høster av det livet de lever. Et elendig liv fører til elendighet. Gud puster på dem i sin hellighet, og så går de under. De blir utryddet av det sinnet Han har mot dem.

10Stønnene sine er som brøl fra en løve. Hva har du gjort deg skyldig i som må lide som du gjør? Det var som om jeg fikk et mareritt: Jeg fikk urolige tanker fra nattens syner, som når dyp søvn faller over et menneske. Da ble jeg grepet av en frykt som fikk alle bena mine til å skjelve. En ånd fór over ansiktet mitt, og håret på kroppen reiste seg. Denne ånden sto stille, men jeg kunne ikke se hvordan den så ut. En skikkelse var framfor øynene mine. Det var stillhet, men så hørte jeg en stemme som sa:

17‘Kan et menneske være mer rettferdig enn Gud? Kan en mann være ren framfor sin Skaper?’ Herren stoler ikke på tjenerne sine. Han regner ikke med at englene er kloke. Hva skulle Han så kunne forvente av oss mennesker som bor i hus av leire? Vi bor i støvet, og vårt liv er kortvarig på jorden. Mennesker forgår fra morgen til kveld. De blir knust og går fortapt for evig, uten at noen legger merke til det. Plutselig en dag er livet over. Livet deres er ikke preget av visdom.

← Chapter 3 Jump to: Chapter 5 →