bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 NN
/
Genesis 32
Genesis 32
Norwegian N 78 NN
← Chapter 31
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 33 →
1
Jakob heldt fram på ferda. Då kom Guds englar imot han.
2
Med det same Jakob fekk auga på dei, sa han: «Her er Guds leir.» Og han kalla staden Mahanajim.
3
Jakob sende folk føre seg til Se’ir-landet, til Edoms-marka, med bod til Esau, bror sin.
4
Han baud dei: «De skal seia til Esau, herren min: Så seier Jakob, tenaren din: Eg har halde til hjå Laban og vore der til no.
5
Eg har fått oksar, esel og småfe, trælar og trælkvinner. No sender eg bod om dette til deg, herre, om eg kunne vinna godvilje hjå deg.»
6
Bodberarane kom attende til Jakob og sa: «Vi møtte Esau, bror din; men no kjem han imot deg med fire hundre mann.»
7
Då vart Jakob livande redd. Han delte folket som var med han, og småfeet, storfeet og kamelane i to flokkar.
8
For han tenkte: «Om Esau kjem over den eine flokken og slår han, kan den flokken som er att, sleppa unna.»
9
Så bad Jakob: «Du Gud åt Abraham, far min, du Gud åt Isak, far min! Herre, du som sa til meg: Far attende til landet ditt og folket ditt, så skal eg gjera vel imot deg!
10
Eg er ikkje verd all den miskunn og truskap som du har vist mot tenaren din. For med stav i hand gjekk eg over Jordan, og alt det eg har, er delt i to flokkar.
11
Fria meg no frå Esau, bror min! For eg er redd han skal koma og slå i hel meg og mine, både mor og born.
12
Du har då sjølv sagt at du alltid vil gjera vel imot meg og la ætta mi verta som havsens sand, som ingen kan telja.»
13
Og han var der den natta. Så tok han ut av alt det han åtte, ei gåve til Esau, bror sin:
14
200 geiter og 20 bukkar, 200 sauer og 20 verar,
15
30 mjølkekamelar med føl, 40 kyr og 10 oksar, 20 eselhopper og 10 esel.
16
Han sende trælane sine i veg med dyra, kvar flokk for seg, og sa: «Far de føre meg, og lat det vera eit godt stykke mellom flokkane!»
17
Så sa han til den fyrste trælen: «Når Esau, bror min, møter deg og spør kven du høyrer til, kvar du skal av, og kven som eig den flokken du driv,
18
då skal du seia: Jakob, tenaren din; det er ei gåve han sender til deg, Esau, herren min. Og snart kjem han sjølv etter.»
19
Såleis baud han den andre og den tredje trælen og alle dei andre som fylgde med flokkane, å tala til Esau når dei møtte han:
20
«De skal seia: Snart kjem Jakob, tenaren din, etter.» For han tenkte: «Eg vil blidka han med den gåva eg sender føre meg. Sidan vil eg stiga fram for han; kanskje han då tek vel imot meg.»
21
Så fór trælane føre med gåva. Men sjølv vart Jakob verande i leiren om natta.
22
Same natta stod han opp, tok dei to konene sine, dei to trælkvinnene og dei elleve sønene og gjekk over Jabbok-vadet.
23
Han sette dei over elva, og alt det han åtte, førte han over.
24
No var Jakob åleine att. Då kom det ein mann og stridde med han, heilt til det ljosna av dag.
25
Då mannen såg at han ikkje kunne vinna over Jakob, slo han til hofta hans, så ho gjekk or led medan dei striddest.
26
Og han sa: «Slepp meg, for no dagast det!» Men Jakob svara: «Eg slepper deg ikkje utan at du velsignar meg.»
27
«Kva heiter du?» spurde mannen. «Jakob,» svara han.
28
Då sa mannen: «Du skal ikkje lenger heita Jakob, men Israel skal namnet ditt vera. For du har stridt med Gud og menneske og vunne.»
29
Då bad Jakob: «Kjære, sei meg namnet ditt!» Han svara: «Kvifor spør du etter namnet mitt?» Og han velsigna han der.
30
Jakob kalla staden Peniel. «For eg har sett Gud åsyn til åsyn og endå berga livet.»
31
Med det same han kom framom Penuel, rann sola. Og han var halt i hofta.
32
Difor er det så den dag i dag at israelittane aldri et muskelen over hofteskåla, fordi Jakob fekk eit slag på hofteskåla, over hoftemuskelen.
← Chapter 31
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 33 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50