bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 2011 (Bibelen 2011 Nynorsk)
/
Job 16
Job 16
Norwegian 2011 (Bibelen 2011 Nynorsk)
← Chapter 15
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 17 →
1
Då tok Job til ords og sa:
2
Eg har høyrt nok av dette; de er elendige trøystarar, alle saman.
3
Blir det ikkje slutt på tomme ord? Kva er det som driv deg til å svara?
4
Eg kunne òg ha tala slik som de dersom det var dykkar liv det gjaldt, og ikkje mitt. Eg kunne ha halde fine talar og rist på hovudet av dykk.
5
Eg ville sett mot i dykk med munnen og lagt band på mine skjelvande lepper.
6
Talar eg, blir mi smerte ikkje mindre. Held eg opp, blir ho ikkje borte.
7
Men no har han gjort meg trøytt. Du utrydda alle som høyrde meg til.
8
Du greip meg, og det vart eit vitnemål mot meg. Mi vanmakt talar meg rett opp i andletet.
9
Hans vreide riv sund, han forfølgjer meg! Han skjer tenner mot meg, fienden min dolkar meg med blikket.
10
Dei opnar gapet mot meg og slår meg hånleg på kinnet. Saman går dei mot meg.
11
Gud har overgjeve meg til vonde menneske, kasta meg i armane på lovlause.
12
Eg levde i fred, då riste han meg, greip meg i nakken og slo meg sund. Han sette meg opp som skyteskive,
13
pilene hans kom imot meg frå alle kantar. Utan medynk gjennombora han nyrene mine, gallen rann til jorda.
14
Han flengde meg opp, sår på sår, storma mot meg som ein krigar.
15
Sekk har eg sydd til kroppen min, eg har lagt mi kraft i støvet.
16
Andletet er raudt av gråt, det svartnar for auga,
17
endå hendene ikkje er merkte av vald og bøna mi er rein.
18
Å, jord, gøym ikkje mitt blod, legg ikkje mitt skrik i grav!
19
Framleis har eg eit vitne i himmelen, éin i det høge som talar mi sak.
20
Venene mine spottar meg, i gråt vender eg auga mot Gud.
21
Måtte han gje ein mann rett hos Gud og gje eit menneske rett mot sin neste!
22
For om få år må eg fara den stigen som ikkje fører attende.
← Chapter 15
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 17 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42