bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 NN
/
Job 24
Job 24
Norwegian N 78 NN
← Chapter 23
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 25 →
1
Kvifor har ikkje ¬Den Allmektige sett av tider til dom? Kvifor får ikkje dei ¬som kjenner han, sjå at hans dagar kjem?
2
Dei gudlause ¬flytter merkesteinar, dei røvar sauer ¬og sender dei på beite.
3
Esla åt farlause driv dei bort, og oksane åt enkjer ¬tek dei i pant.
4
Fattige tvingar dei ut av vegen, dei hjelpelause ¬må gøyma seg for dei.
5
Som villesel i øydemarka går dei til arbeids. På aude moar ¬leitar dei etter mat; der må dei finna føde til borna.
6
Dei haustar fôr på marka og sankar den frukt som er leivd i vingarden åt dei vonde.
7
Halvnakne ligg dei ute ¬om natta, utan klede eller teppe i kulden.
8
På fjellet vert dei våte av regn; fordi dei ikkje har livd, trykkjer dei seg tett ¬inn til berget.
9
Somme riv farlause born ¬frå brystet og tek pant av dei hjelpelause.
10
Dei går nakne ikring, ¬dei har ikkje klede, svoltne må dei bera kornband.
11
Mellom murane pressar dei olje, tyrste trakkar dei vinpressa.
12
Frå byen høyrest støn ¬av døyande menneske, og dei som er såra, ¬skrik om hjelp. Men Gud bryr seg ikkje ¬om deira bøn.
13
Andre gjer opprør mot ljoset. Dei kjenner ikkje ljosets vegar, held seg ikkje på ljosets stigar.
14
Før dagen renn, ¬står drapsmannen opp og slår i hel ein fattig stakkar. Om natta er tjuven på ferde.
15
Horkaren ventar på skumringa. Han seier: ¬«Det er ingen som ser meg,» og så løyner han andletet.
16
I mørkret gjer tjuvane innbrot; dei stengjer seg inne om dagen, for dei vil ikkje vita av ljoset.
17
Kolmørkret er for dei ¬som ein morgon, dei kjenner alt ¬som skræmer i mørkret.
18
Men brått vert dei borte ¬som på vatnet. Forbanna er deira lut i landet, ingen tek vegen til vingardane.
19
Turk og hete tek snøvatnet bort, dødsriket sluker ¬den som syndar.
20
Mor hans gløymer han, makken godtgjer seg med han, og ingen minnest han meir. Vondskapen knekkjest som ¬eit tre.
21
Han var hard med kvinner ¬som ikkje fekk born, og gjorde ikkje vel mot enkjer.
22
Men Gud riv bort sterke menn ¬med si kraft; når han reiser seg, ¬er ingen trygg for sitt liv.
23
Han gjer dei trygge ¬og gjev dei støtte, men augo hans ¬vaktar deira ferd.
24
Dei når høgt for ei tid, ¬men så er det slutt; dei bøyest ned og rykkjest opp ¬som alle andre, som mogne aks ¬vert dei avskorne.
25
Er det ikkje så? Kan nokon seia at eg lyg og gjera mitt ord om inkje?
← Chapter 23
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 25 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42