bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 NN
/
Job 29
Job 29
Norwegian N 78 NN
← Chapter 28
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 30 →
1
Job heldt fram med visdomstalen sin og sa:
2
Gjev eg hadde det ¬som i farne dagar, då Gud verna om meg,
3
då hans lampe lyste ¬over mitt hovud, og eg gjekk gjennom mørkret ¬i hans ljos,
4
som eg hadde det då eg var ung, då Guds venskap kvilte ¬over mitt telt,
5
då Den Allmektige ¬endå var med meg, og eg hadde mine søner ¬ikring meg,
6
då eg kunne lauga mine føter ¬i mjølk, og bekker av olje rann ned ¬frå berget.
7
Når eg gjekk ut til byporten og tok sete på torget,
8
då drog dei unge seg tilbake så snart dei fekk auga på meg, og dei gamle reiste seg og stod.
9
Hovdingar heldt opp med å tala og la handa på sin munn.
10
Stormenn tagna, tunga deira hang fast ¬ved ganen.
11
Alle som høyrde om meg, prisa meg sæl, og kvar den som såg meg, gav meg lovord.
12
Eg berga armingen ¬som ropa om hjelp, den farlause ¬som ingen hjelpar hadde.
13
Forkomne menneske ¬velsigna meg, eg gjorde enkjer jublande glade.
14
Eg kledde meg i rettferd, ¬ho var min klednad, rettferdig dom ¬var mi kappe og min turban.
15
Augo var eg for dei blinde og føter for dei halte.
16
Eg var ein far for dei fattige og granska saker ¬for folk eg ikkje kjende.
17
Eg knuste kjaken på nidingar og reiv rovet ut or gapet på dei.
18
Eg tenkte då: «Eg skal få døy ¬i mitt reir, mine dagar skal verta ¬talrike som sandkorn.
19
Til mine røter ¬skal vatn finna veg, og dogg skal falla ¬på mine greiner.
20
Støtt skal mi ære fornyast ¬for meg og bogen få ny kraft ¬i mi hand.»
21
Folk høyrde på meg, dei venta og var stille når eg gav råd.
22
Og når eg hadde tala, tok ingen ordet; min tale draup ned over dei.
23
Dei venta på mine ord ¬som på regn, dei opna munnen ¬som for vårregn.
24
Var dei motlause, ¬smilte eg til dei; stråla mitt andlet, ¬var ingen sorgfull.
25
Eg valde veg for dei; ¬eg sat øvst og trona som ein konge ¬mellom sine stridsmenn, lik ein som trøystar dei ¬som syrgjer.
← Chapter 28
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 30 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42