bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 NN
/
Job 9
Job 9
Norwegian N 78 NN
← Chapter 8
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 10 →
1
Då tok Job til ords og sa:
2
Ja, eg veit at det er som de seier: Korleis kan eit menneske ¬ha rett mot Gud?
3
Vil det føra sak mot han, kan det ikkje svara eitt ord ¬til tusen.
4
Djup er hans visdom ¬og stor hans styrke. Kven kan trassa han ¬og sleppa vel ifrå det?
5
Han flytter fjell ¬før nokon veit av det, han velter dei i sin vreide.
6
Han rister jorda ut av lage, så søylene hennar skjelv.
7
Han byd sola at ho ikkje ¬skal skina, og set segl for stjernene.
8
Åleine spente han himmelen ut og skrid fram ¬over havsens bylgjer.
9
Han skapte Løva og Orion, Sjustjerna og stjernebileta ¬på sørhimmelen.
10
Ja, han gjer storverk ¬som ingen kan granska, og under som ingen kan telja.
11
Når han går framom meg, ¬ser eg han ikkje; når han fer framom, ¬merkar eg det ikkje.
12
Kven kan hindra han ¬når han grip si fengd? Kven kan seia til han: ¬«Kva er det du gjer?»
13
Gud held ikkje att sin vreide, jamvel Rahabs hjelparar ¬laut bøya seg for han.
14
Korleis skulle eg kunna svara og velja mine ord ¬når eg talar med han?
15
Eg kunne ikkje svara ¬om eg hadde rett, men laut nok be min domar ¬om nåde.
16
Og gav han meg svar ¬når eg ropa, kunne eg ikkje tru ¬at han hadde høyrt meg.
17
Han ville knusa meg i stormen og utan grunn gje meg ¬mange sår.
18
Han lét meg ikkje dra pusten, men fylte meg med liding.
19
Er det tale om styrke, ¬så har han den, og om rett, kan han seia: ¬«Kven stemner meg?»
20
Om eg har rett, ¬må eg rekna meg for skuldig, og er eg skuldlaus, ¬dømer han meg.
21
Skuldlaus er eg, ¬men likesæl om livet, eg bryr meg ikkje om å leva.
22
Det kan vera det same! ¬Difor seier eg: Skuldlaus eller skuldig ¬– han tyner begge.
23
Kjem det ein flaum ¬som brått valdar død, så spottar han når ein skuldlaus misser motet.
24
Jorda er gjeven ¬i nidingars hand, Gud stengjer synet ¬for dei som styrer. Er det ikkje han som gjer det, ¬kven då?
25
Mine dagar går snøggare ¬enn nokon kan springa, dei flyr av stad ¬og ser ikkje lukke.
26
Dei fer sin veg som sevbåtar, som ei ørn når ho slår ned ¬på si fengd.
27
Seier eg: ¬«No vil eg gløyma mi sorg, eg vil skifta mine og vera glad,»
28
då gruar eg for alle mine plager, eg veit at du ikkje ¬dømer meg fri.
29
Må eg stå der skuldig, kvifor strevar eg då til fåfengs?
30
Om eg vaska meg i snøvatn og gjorde hendene reine i lut,
31
straks ville du dukka meg ¬i ei grøft, så kleda mine stygdest ved meg.
32
Han er då ikkje ein mann ¬som eg, så eg kan gje han svar og gå for retten saman med han.
33
Det er ingen skilsdomar som kan leggja handa ¬på oss begge og avgjera saka mellom oss.
34
Å, om Gud tok bort riset, så redsla for han ¬ikkje skræmde meg!
35
Då skulle eg tala utan å reddast; for eg veit ¬at det har eg ikkje grunn til.
← Chapter 8
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 10 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42