bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 NN
/
Isaiah 40
Isaiah 40
Norwegian N 78 NN
← Chapter 39
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 41 →
1
Trøysta, ¬trøysta mitt folk, seier dykkar Gud.
2
Tala mildt til Jerusalem og ropa til henne at striden hennar er enda, at skulda hennar er kvitta, at ho har fått av Herrens hand dobbelt for alle sine synder.
3
Høyr, det er ein som ropar ¬i heia: Ryd veg for Herren, lag gjennom øydemarka ein kongsveg for vår Gud!
4
Kvar dal skal hevjast, kvart fjell, ¬kvar haug skal jamnast. Bakket land skal verta slette og kollane flat mark.
5
Herrens herlegdom ¬skal syna seg, og alle menneske skal sjå det. Dette er ordet ¬frå Herrens munn.
6
Høyr, det er ein som seier: ¬«Forkynn!» Eg spør: ¬«Kva skal eg forkynna?» «Alle menneske er som graset, og all deira herlegdom ¬som blomen på marka.
7
Graset turkar bort, ¬og blomen visnar når Herrens ande blæs på dei; ja, i sanning, folk er som gras.
8
Graset turkar bort, ¬og blomen visnar, men ordet frå vår Gud ¬står fast til evig tid.»
9
Stig opp på høge fjellet, du Sions gledebod! Lat røysta ljoma, Jerusalems fagnadbod! Lat røysta ljoma, reddast ikkje! Sei til byane i Juda: «Sjå, der er dykkar Gud!»
10
Sjå, Herren din Gud ¬kjem med velde, hans arm gjev han herredøme. Dei han fekk i løn, er med han, dei han vann, går føre han.
11
Som ein hyrding ¬skal han gjæta si hjord. Han skal samla lamma i armen og bera dei ved barmen, og lamsauene skal han leia.
12
Kven har mælt havet ¬med si hand og himmelen ¬med utspente fingrar? Kven samla molda på jorda ¬i skjeppe, vog fjella på vekt og haugane i vektskåler?
13
Kven har rettleitt ¬Herrens Ande, kven har lært han ¬og gjeve han råd?
14
Kven har han samrådt ¬seg med, så han kunne gje han skjøn, læra han å gjera det rette, gje han kunnskap og syna han vegen til visdom?
15
Sjå, folka er som ein drope ¬på eit spann, som støvfjom på ei vektskål ¬å rekna; jamvel øyar og strender ¬veg ikkje meir enn dust.
16
Libanon har ikkje skog nok ¬til brensel og ikkje dyr nok til brennoffer.
17
Som inkje er alle folk ¬for Herren, han reknar dei ¬for reine inkjevetta.
18
Kven vil de då likna Gud med, kva kan de setja opp mot han?
19
Eit gudebilete vert støypt ¬av ein meister, ein gullsmed kler det med gull og lagar sølvkjeder til det.
20
Den som skal laga ¬eit gudebilete, vel seg tre som ikkje morknar, og leitar opp ein kunnig ¬meister til å gjera eit bilete ¬som står støtt.
21
Veit de det ikkje, har de ikkje høyrt det? Er det ikkje kunngjort dykk ¬frå fyrste stund? Har de ikkje skjøna det frå heimsens grunnvoll ¬vart lagd:
22
Herren tronar over ¬jordkrinsen, og dei som bur der, ¬er som grashopper. Han breier ut himmelen ¬som eit slør, spenner han ut ¬som eit telt til å bu i.
23
Han lèt fyrstar gå til grunne og rydjar ut styresmenn ¬på jord.
24
Knapt er dei planta, knapt er dei sådde, knapt har dei røtt seg i jorda, så blæs han på dei, ¬og dei visnar, og stormen føykjer dei bort ¬som strå.
25
«Kven vil de likna meg med, kven er eg lik?» ¬seier Den Heilage.
26
Lyft augo mot det høge og sjå: Kven var det som skapte ¬desse? Han som mønstrar deira hær ¬og fører dei ut og nemner dei alle med namn. Hans kraft er så stor ¬og hans styrke så veldig at det vantar ikkje ein.
27
Kvifor talar du så, Jakob, kvifor seier du, Israel: «Min veg er løynd for Herren, min Gud bryr seg ikkje ¬om min rett»?
28
Veit du det ikkje, ¬har du ikkje høyrt det? Herren er den evige Gud som skapte den vide jord. Han vert ikkje trøytt, ¬han vert ikkje mødd, hans vit kan ingen grunda ut.
29
Han gjev den trøytte kraft, og den som ingen krefter har, gjev han stor styrke.
30
Gutar vert trøytte og mødde, unge karar snåvar og fell.
31
Men dei som ventar på Herren, ¬får ny kraft; dei lyfter vengene som ørnar, dei spring og trøytnar ikkje, dei går og mødest ikkje.
← Chapter 39
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 41 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66