bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 NN
/
Isaiah 49
Isaiah 49
Norwegian N 78 NN
← Chapter 48
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 50 →
1
Høyr på meg, de øyar og strender, lyd etter, de folk langt borte! Frå mors liv ¬har Herren kalla meg, frå mors fang ¬har han nemnt mitt namn.
2
Han har gjort min munn ¬til eit kvast sverd og løynt meg i skuggen ¬av si hand. Han har gjort meg ¬til ei kvass pil og gøymt meg i sitt pilehus.
3
Han sa til meg: «Du er Israel, min tenar, på deg vil eg syna ¬min herlegdom.»
4
Men eg sa: «Til fåfengs har eg streva, til unyttes har eg øydt ¬mi kraft. Min rett er likevel hjå Herren, mi løn er hjå min Gud.»
5
«Og no,» seier Herren, som frå mors liv har skapt meg til sin tenar, til å føra Jakob attende til han og samla Israel hjå han – eg er gjæv i Herrens augo, og min Gud ¬har vorte min styrke,
6
«det er for lite ¬at du er min tenar som skal reisa opp att ¬Jakobs ætter og føra heim att ¬den frelste flokken av Israel. Eg vil gjera deg ¬til eit ljos for folkeslag, så mi frelse kan nå ¬til heimsens ende.»
7
Så seier Herren, Israels utløysar, ¬Israels Heilage, til han ¬som alle vanvørder og skyr, til han som er træl ¬under valdsherrar: Kongar skal sjå det ¬og reisa seg, fyrstar skal kasta seg ned, for Herrens skuld, ¬han som er trufast, for Israels Heilage, ¬som valde deg ut.
8
Så seier Herren: I nådens tid bønhøyrer eg deg, på frelsesdagen hjelper eg deg. Eg har skapt deg og gjort deg til ei pakt ¬for folket. Du skal atterreisa landet og skifta ut odelsgrunn som ligg aud og snau,
9
og seia til fangane: «Gå ut!» til dei som er i mørkret: ¬«Kom fram!» Langs vegane skal dei finna mat og beite på alle snaue høgder.
10
Dei skal ikkje svelta ¬og ikkje tyrsta, korkje sol eller hete ¬skal skada dei. For han som miskunnar dei, skal føra dei og leia dei ¬til vassrike kjelder.
11
Eg gjer alle fjell til farande veg, mine kongsvegar ¬skal byggjast høgare.
12
Sjå, langt bortanfrå kjem dei, somme frå nord ¬og somme frå vest og somme frå Sinim-landet.
13
Jubla, du himmel, ¬og fegnast, du jord! Set i med glederop, de fjell! For Herren trøystar sitt folk, han viser miskunn ¬mot sine armingar.
14
Men Sion seier: «Herren har forlate meg, min Gud har gløymt meg.»
15
Gløymer vel ei kvinne ¬brystbarnet sitt, har ho ikkje medkjensle ¬med den son ho fødde? Og om ei mor kan gløyma, så gløymer ikkje eg deg.
16
Sjå, eg har teikna deg ¬i mine hender, dine murar har eg ¬alltid for auga.
17
Dei som skal byggja deg, ¬skundar seg hit, og dei som reiv ned ¬og la deg i øyde, fer bort ifrå deg.
18
Lyft augo og sjå deg ikring! Dei samlar seg alle ¬og kjem til deg. Så sant eg lever, ¬lyder ordet frå Herren, du skal ta dei på deg ¬som eit smykke, og binda dei om deg ¬som eit brurebelte.
19
No vert det for trongt for deg, det aude og snaue ¬og øydelagde landet. Og borte er dei ¬som ville tyna deg.
20
Dei born du fekk ¬då du var barnlaus, skal endå ein gong seia til deg: «Denne staden er meg ¬for trong. Flytt deg, så eg kan få bu her!»
21
Då skal du tenkja med deg: «Kven har født meg desse? Eg var barnlaus ¬og ufør til å føda, landlyst og bortdriven. Kven har fostra desse? Eg sat einsam att. Kvar kjem desse frå?»
22
Så seier Herren vår Gud: Sjå, eg lyfter mi hand ¬til teikn for folkeslag og reiser mitt merke for folka. Så kjem dei med sønene dine ¬i armen, og døtrene dine ber dei ¬på aksla.
23
Kongar skal vera fosterfedrar ¬for deg og deira dronningar ¬barnfostrer. Dei skal kasta seg til jorda ¬for deg og slikka støvet for dine føter. Då skal du skjøna ¬at eg er Herren, og at dei som set si von til meg, ikkje skal verta til skammar.
24
Kan nokon ta hærfang ¬frå ein krigar, kan fangar sleppa frå ¬ein valdsmann?
25
Ja, så seier Herren: Fangar skal takast ¬frå krigaren, og hærfang skal bergast ¬frå valdsmannen. Eg vil strida mot dei ¬som strider mot deg, og borna dine vil eg frelsa.
26
Eg lèt dei som trælka deg, eta sitt eige kjøt og drikka sitt blod ¬som druesaft. Og alle menneske skal skjøna at eg er Herren, din frelsar, Jakobs Veldige, din utløysar.
← Chapter 48
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 50 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66