bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 NN
/
Isaiah 53
Isaiah 53
Norwegian N 78 NN
← Chapter 52
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 54 →
1
Kven trudde det bodet vi høyrde, og kven fekk sjå Herrens makt?
2
Han rann som ein kvist ¬for Guds åsyn, som ein renning or turr jord. Nokon herleg skapnad ¬hadde han ikkje, det var ingen hugnad å sjå han.
3
Vanvørd var han, ¬folk heldt seg unna, ein mann i pinsler, ¬velkjend med sjukdom, ein svivørd mann ¬som ingen ville sjå på; vi rekna han for inkje.
4
Sanneleg, våre sjukdomar ¬tok han på seg, og våre pinsler bar han. Vi trudde han var heimsøkt, slegen av Gud og ille plaga.
5
Men han vart såra for våre brot og sundbroten for våre synder. Straffa låg på han, ¬så vi skulle ha fred, og ved hans sår ¬har vi fått lækjedom.
6
Vi fór alle vilt som sauer, vi vende oss kvar til sin veg. Men Herren lét råka han det vi alle var skuld i.
7
Ille medfaren vart han, men bar det audmjukt; han lét ikkje opp sin munn, som lammet dei fører ¬til slakting, og sauen som teier ¬når han vert klypt; han lét ikkje opp sin munn.
8
Gjennom trengsle og dom ¬vart han teken bort. Men kven i hans samtid ¬vørde vel det? Bortriven vart han ¬or levandelandet, for sitt folks brot laut han døy.
9
Dei gav han ei grav ¬mellom gudlause, hjå ein rikmann, ¬då han var død, endå han ikkje ¬hadde gjort nokon urett, og det ikkje fanst svik ¬i hans munn.
10
Det var Herrens vilje å knusa han med sjukdom. Men fordi han gav sitt liv ¬til soning, skal han få etterkomarar ¬og leva lenge, og ved han skal Herrens vilje ¬ha framgang.
11
Etter all si møde og sjelenaud skal han sjå ljos og mettast. Og når dei kjenner han, skal han, min rettferdige tenar, gjera dei mange rettferdige; for han har bore deira synder.
12
Difor gjev eg han ¬dei mange til del, og dei sterke skal han få ¬til hærfang, fordi han gav sitt liv i døden og vart rekna ¬mellom brotsmenn. Han tok på seg synda ¬åt dei mange og bad for brotsmenn.
← Chapter 52
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 54 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66