bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 2011 (Bibelen 2011 Nynorsk)
/
Isaiah 14
Isaiah 14
Norwegian 2011 (Bibelen 2011 Nynorsk)
← Chapter 13
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 15 →
1
Men HERREN skal miskunna seg over Jakob og atter velja ut Israel og la dei få bu i landet sitt. Framande skal slutta seg til dei og halda seg til Jakobs hus.
2
Folkeslag skal ta dei og føra dei heim, og i HERRENS land skal Israels hus gjera dei til sin eigedom, til slavar og slavekvinner. Fangevaktarane skal bli fangane deira, og dei skal herska over undertrykkjarane sine.
3
Den dagen HERREN lèt deg kvila frå strevet ditt og uroa di og frå det harde slavearbeidet som vart lagt på deg,
4
skal du syngja denne spottevisa om kongen av Babel: Det er ute med undertrykkjaren, ute med tyranniet.
5
HERREN har knekt staven til dei lovlause, septeret til herskarane,
6
det som slo folkeslag i harme, slo utan stans, som herska over folk i vreide, forfølgde utan nåde.
7
Heile jorda kviler i ro, folk bryt ut i jubel.
8
Sjølv sypressane og sedrane på Libanon gleder seg for di skuld: «Etter at du fall, kjem ingen opp og feller oss.»
9
Dødsriket der nede rister når du kjem. For di skuld vekkjer det daudingane, alle som herska på jorda, og får kongane over alle folkeslag til å reisa seg frå sine troner.
10
Alle tek dei til ords og seier til deg: «Så er du òg vorten svak, du er vorten som ein av oss.»
11
Du som var så stolt, er støytt ned til dødsriket med klangen av dine harper. Ei seng av ormar er reidd opp for deg, og makk skal vera ditt teppe.
12
Du har falle frå himmelen, du morgonstjerne, son til morgonròden! Du er slengd til jorda, du som sigra over folkeslag.
13
Det var du som sa i ditt hjarte: «Til himmelen vil eg stiga opp, høgare enn Guds stjerner reiser eg mi trone. Eg tek plass der gudar samlast, på fjellet lengst i nord.
14
Eg vil stiga opp på haugen av skyer og gjera meg lik Den høgste.»
15
Men til dødsriket er du støytt ned, lengst ned i den djupaste hòla.
16
Dei som ser deg, stirer på deg, ser grundig på deg: «Er dette den mannen som fekk jorda til å rista og kongerika til å skjelva,
17
som gjorde verda til ein ørken og la byane i grus, som aldri lét fangar venda heim?»
18
Alle kongane over folka kviler med heider, kvar i sitt hus.
19
Men du er slengd bort og utan grav, ei vraka spire, dekt av drepne som er gjennombora av sverd og kasta ned i steinhòla som eit nedtrakka lik.
20
Du får ikkje koma i grav slik som dei, for landet ditt har du øydelagt, folket ditt har du slege i hel. Den slekta som handlar vondt, skal aldri meir nemnast.
21
Gjer slaktebenken klar til borna på grunn av synda til fedrane! Dei skal ikkje stå opp og erobra jorda og fylla verda med byar.
22
Eg vil stå opp mot dei, seier HERREN over hærskarane. Eg vil utsletta Babels namn og rest, både born og etterkomarar, seier HERREN.
23
Eg skal gjera byen til ein sump der hegrar held til. Eg skal feia han bort med ein kost som legg øyde, seier HERREN over hærskarane.
24
HERREN over hærskarane har svore: Sanneleg, som eg har tenkt, skal det bli, og det eg har fastsett, skal skje.
25
Eg vil knusa Assur i landet mitt og trakka han ned på fjella mine. Åket hans skal takast frå dei og børa takast bort frå skuldra deira.
26
Dette er planen som er lagd for heile jorda, og dette er handa som er strekt ut mot alle folkeslag.
27
Når HERREN over hærskarane har ein plan, kven kan hindra den? Når handa hans er strekt ut, kven kan venda henne bort?
28
I det året kong Ahas døydde, kom denne bodskapen:
29
Gled deg ikkje, du Filistarland, over at staven som slo deg, er knekt. For av røtene til slangen kjem ein giftig orm, og frukta blir ein flygande seraf.
30
Svake skal beita på enga mi, trygt skal fattige slå seg ned. Men eg skal drepa rota di med svolt, og resten din skal bli slegen i hel.
31
Hyl, du port, og skrik, du by, skjelv, heile du Filistarland! For det kjem ein røyk frå nord, og ingen bryt ut av fiendens rekkjer.
32
Kva svar skal sendeboda frå folka få? At HERREN har grunnlagt Sion, og der skal dei hjelpelause i folket hans finna ly.
← Chapter 13
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 15 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66