Psalms 109

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 108 Jump to: Chapter 110 →

1En salme av David til bruk i tempelet. Min Gud, som jeg lovpriser, vær ikke taus!

2For de lovløse og de som ikke er til å stole på, de snakker mot meg og lyver. De har omgitt meg med løgn og hat, og de går imot meg uten grunn.

4De gjengjelder min kjærlighet med anklage, men jeg er i bønn. Slik har de gjengjeldt det gode med det onde. Min kjærlighet har de gjengjeldt med hat.

6La slike mennesker bli straffet, la dem selv bli møtt av lovløse anklagere! La dem bli funnet skyldig i dommen. Ta ikke imot deres bønner! Forkort deres liv og la andre overta deres tjeneste! La deres barn bli farløse, og hans kone bli enke! La deres barn alltid streife omkring og tigge og lete etter brød!

11La pengeutlåneren gjøre krav på alt de har, og la fremmede plyndre fra dem alt han tjener! La det ikke finnes noen som viser dem godhet, eller noen som viser velvilje mot deres barn! La hele slekten etter dem bli utryddet, og visk ut deres navn fra senere slektsledd!

14La deres fedres synder bli husket hos Herren, og glem ikke deres mødres synder! La dem alltid stå for Herren, så Han kan utslette minnet om dem fra jorden. Slik skal de få igjen fordi de ikke husket å vise godhet, men forfulgte de elendige og fattige. De kunne til og med slå i hjel deprimerte og hjelpeløse mennesker. Siden de var så opptatt av å forbanne folk, så la forbannelsen komme over dem selv! De som ikke ville velsigne, hold velsignelsen langt borte fra dem!

18De kledde på seg forbannelse som om det skulle være et klesplagg. La forbannelsen trenge inn i deres kropp som vann, og som olje inn i deres bein! La den være for dem som en kappe de brer rundt seg, og som et belte de alltid spenner om seg. La dette være Herrens lønn til mine anklagere og til dem som snakker stygt om meg.

21Men Du, Herre Gud, ta Deg av meg. Gjør det for Din rettferdighets skyld! Hjelp meg, for Du er god og trofast. For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er såret i mitt indre. Jeg blir borte som skyggen. Jeg blir ristet av som en gresshoppe. Mine knær er matte av faste, og min kropp har mistet sin kraft av mangel på mat.

25Ja, jeg er blitt til spott for dem. Når de ser meg, rister de på hodet. Hjelp meg, Herre, min Gud! Frels meg for Din nådes skyld, så de kan se at det er Du som griper inn. La dem se at Du, Herre, har gjort det!

28La dem forbanne, men Du velsigner. La dem skjemmes. La Din tjener glede seg! La mine anklagere bli kledd i skam, la dem dekke seg med sin egen skam, som med en kappe.

30Med min munn vil jeg prise Herren høyt. Ja, midt iblant de mange vil jeg love Ham. For Han skal stille seg ved de fattiges høyre side, og redde dem fra dem som dømmer.

← Chapter 108 Jump to: Chapter 110 →