Psalms 35

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 34 Jump to: Chapter 36 →

1Dette er en klagesalme av David. Herre, sett på plass dem som er ute etter å ta meg. Sloss mot dem som sloss mot meg. Stå opp! Vær min hjelper og beskytter!

3Angrip mine fiender og få dem til å slutte å forfølge meg. La dem oppleve motgang og skam, de som er ute etter meg. La dem som vil drepe meg, bli drevet tilbake! Måtte de bli skamfulle! La dem blåse bort som lette frø i vinden. Måtte deres vei bli både mørk og glatt når en engel fra Gud jager dem, for uten grunn har de satt opp feller for meg. Måtte de selv falle og bli skadet i sine egne feller. Minn meg på at Du er min redning!

9I mitt indre jubler jeg for Herren, ja, jeg kjenner stor glede for at Gud har reddet meg. Dette vil jeg fortelle videre til mine barn. I beundring kan de si: «Ingen er som Du, Herre, som hjelper de svake mot de sterke og som hjelper de fattige mot dem som ønsker å stjele fra dem.»

11Brutale vitner står opp mot meg og spør meg ut om ting jeg ikke vet noe om. De møter min godhet med ondskap, og det fyller mitt indre med sorg.

13Da de ble syke, gikk jeg inn i bønn og faste for dem. Ja, jeg ba for dem som om de var mine venner eller familie. Slik tryglet jeg Deg om at de skulle bli friske. Jeg sørget over dem som om det skulle ha vært min egen mor.

15Men da jeg gjorde en feil, gledet de seg over det og stimlet sammen. Bak min rygg samlet de seg mot meg. De angrep og klorte og ville ikke holde opp. De allierte seg med dem som ikke bryr seg om å leve for Gud, som onde klovner i godt selskap freste de mot meg.

17Herre, hvor lenge vil Du se på dette? Kan Du ikke hjelpe meg ut av dette og befri meg? Da vil jeg lovprise Deg høyt blant folk. Jeg vil vitne for mange mennesker om hvordan Du hjelper.

19Ikke la dem glede seg over meg, de som er blitt mine fiender uten grunn. La det bli slutt på deres nedlatende væremåte. I stedet for å skape fred, tenker de ut ondskapsfulle planer mot dem som vil leve et rolig liv for Deg. De håner meg høylytt og sier at de nok har sett mine feilgrep.

22Dette har Du sett, Herre. Vær ikke lenger stille! Ikke vær langt borte fra meg, Herre! Følg med og reis Deg! Før saken for meg, slik at jeg kan bli frikjent. Du som er rettferdig, ikke la dem glede seg over meg! Ikke la dem oppleve å få viljen sin eller gleden over å knekke meg. La dem skamme seg. Ja, la dem selv oppleve å bli bespottet siden de har slik glede av min ulykke. De prøver å få overtaket på meg.

27Fyll dem med jubel og glede, de som viser medfølelse og gleder seg over at det skal gå meg vel. La dem alltid si: «Herren er den høyeste, Han som gleder seg over sin tjeners framgang.» Jeg vil også igjen og igjen lovsynge Deg fordi Du er rettferdig. Dagen lang vil jeg prise deg!

← Chapter 34 Jump to: Chapter 36 →