bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Romani
/
Romani Sinte 2024 (O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche))
/
2 Chronicles 25
2 Chronicles 25
Romani Sinte 2024 (O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche))
← Chapter 24
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 26 →
1
O Amazya his 25 (biish-te-panč) bersh phouro, har lo baro ray vas. Oun 29 (biish-te-enya) bersha his lo baro ray. An ko tsiro djivas lo an o foro Yerusalem. Leskri day kharas Yoaddan. Yoy vas dran o foro Yerusalem.
2
O Amazya kras, hoy mishto his glan o baro Debleskre yaka, ninna te rikras lo gar peskro tselo djiyeha ap leste.
3
Har les o them zoreles an peskro vast his, moukas lo kol pralstunen te marell, kay dan leskro dades moulo, ko baro rayes Yoash.
4
Lengre čaven moukas lo gar te marell. Yob kras har činlo hi an o Moseskro liil, kay o baro Devel penell: I dada hounte venn gar marede dran koy doosh, hoy i čave ap pende anan. Oun i čave hounte venn gar marede dran koy doosh, hoy i dada ap pende anan. Hakeno hounte vell kokres koleske maredo, hoy yob kras.
5
Oun o Amazya moukas i tsele morshen dran i khera Youda oun Benyamin glan peste te anell. Oun čivas len pal pengre familye khetne. Pral lende čivas lo pralstunen, save pral yek zero morshende, oun save pral yek sheel morshende. Oun yob moukas pal te dikell, har boud kolla hi, kay hi biish (20) bersh oun phoureder. Oun kolla his 300.000 (triin-sheel-zerya) vi-rodede kourepangre. Hakenes his i shilto oun o vitsepaskro čouri.
6
Koy pashel ginas lo peske 100.000 (sheel-zerya) lourden dran o them Israel. Kolenge playsras lo 100 (sheel) centnarya roup.
7
Kote vas i Debleskro morsh pash leste oun penas: “Baro ray, ma mouk kol lourden dran o them Israel touha te djal! O baro Devel hi gar i Israelentsa, kol tsele morshentsa dran Efrayim.
8
Dja tou kokres tire lourdentsa an o kourepen, oun ab zorelo! Te leh kol Israelitaryen touha, krell o Devel, te venn kolla, kay kourenn pen touha, zorleder har tou. Pash o Debleste hi i zoor, te vell lo touke ap i rig, oun te moukell lo tout te perell.”
9
Oun o Amazya poučas o Debleskro morshestar: “Oun hoy hi kol sheel centnarya roup, hoy me kol lourdende dran Israel dom?” O Debleskro morsh penas: “Pash o baro Debleste hi yaake, te nay dell lo tout boudeder har tou len dal.”
10
Kote penas o Amazya kol lourdenge, kay van dran o them Efrayim pash leste, te djan le pale khere. Har yon kova shounan, van le rhoyedo ap i menshende dran Youda. Oun yon djan penge pale khere i bari rholyah.
11
Oun o Amazya las peskri tseli zoor khetne, oun anas peskre lourden vin an o kourepen. Oun yon van an i Londi Tala, oun maran kote 10.000 (deesh-zerya) morshen dran o them Seir.
12
Oun i morsha dran o them Youda tapran 10.000 (deesh-zerya) djide lourde oun anan len pral ap i barrengri berga, oun vitsran len lauter tele, yaake kay halauter meran.
13
Kol lourde, kolen o Amazya pale pale bičras, te djan le gar an o kourepen leha oun leskre lourdentsa, kolla djan vin oun peran an kol forya an o them Youda dren, kay hi mank o foro Samaria oun o foro Bet-Horon. Oun dan 3.000 (triin-zerya) morshen temerl, oun lan boud oun kouč koova pentsa.
14
Oun yaake vas, har o Amazya khere vas dran o kourepen i lourdentsa dran o them Edom, anas lo kol debla peha, kolen i Edomarya an-mangan, oun čivas len pre, har te venn yon leskre debla. Oun glan lende vitsras lo pes tele, oun rhačras lenge soungepaskro koova.
15
Kote vas o baro Devel rhoyedo pral o Amazya, oun yob bičras i Debleskro rakepaskro pash leste. Oun kova penas ap leste: “Hoske mangeh tou o debla kol menshendar an, kay nay lan pengre menshen gar dran tiro vast vin?”
16
Oun har o Debleskro rakepaskro leha yaake rakras, penas o baro ray ap leste: “Čivom me tout dren, te peness mange, hoy te krap? Rike tiro mouy, te kameh gar dava te lell!” Oun o Debleskro rakepaskro moukas tele oun penas: “Kanna, kay dikau, hoy kral, oun kameh gar te shounell, hoy touke penom, hayvau me, kay hi an o Debleskro dji, te marell lo tout.”
17
Oun o Amazya, ko baro ray pral Youda, poučas vavarendar, hoy te krell lo, oun bičras bičepangre pash o Yoash, ko baro rayeste pral o them Israel. Koleskro dad his o Yoakaz, oun leskro papo his o Yehou. Oun moukas leske te penell: “Ab pash mende, mer kamah te dikell, koon o zorleder mendar hi!”
18
Oun o Yoash, ko baro ray pral o them Israel, moukas o baro rayeske pral o them Youda, o Amazya, te penell: “O soubyengro bour an o Libanon bičras yekes pash o Cedertikro rouk, oun moukas leske te penell: De tiri čay miro čaveste, te romedinerell lo lat! Koy van divye firhe oun stakran o soubyengro bour tel pende.
19
Tou penal touke: Me marom i Edomarya an o kourepen. Oun doleske phourdell pes tiro dji pre. Oun kanna rodeh boudeder sharepen. Vals feteder touke, te ačals khere. Hoske rodeh tiri bibarht, te peress, oun o them Youda touha?”
20
O Amazya shounas gar koy pre. O baro Devel kamas te dell lo i menshen dran Youda an o vast o baro rayestar Yoash doleske, kay mangan le i debla an, kay an o them Edom an-mangedo van.
21
Oun o Yoash, ko baro ray pral Israel, djas pral an o them Youda peskre lourdentsa. Oun pash o foro Bet-Shemesh vas o kourepen mank kol douy rayende, o Yoash oun o Amazya oun lengre lourdentsa.
22
Oun i morsha dran Youda van i morshendar dran Israel dino. Oun yon nashan penge, hakeno an peskro kheer.
23
Oun o Yoash tapras o Amazya pash o foro Bet-Shemesh oun pandas les. Oun o Yoash djas doureder oun vas an o foro Yerusalem oun phagas i massouri o forestar Yerusalem dren ap douy-sheel metarya lengstepen: mank o voudar Efrayim oun o voudar, kay i rigya khetne venn.
24
Oun o tselo sonakay oun roup oun ko tselo kouč koova, hoy hatslo vas an o baro Debleskro kheer oun ap kova o Obed-Edom garda das, ninna o tselo bravlepen an o baro rayeskro kheer, las yob peha, koy pashel kol pandle menshen, oun djas pale an Samaria.
25
Oun o Amazya, ko baro ray pral Youda, djivas pal o merepen o baro rayestar pral Israel, o Yoash, 15 (deesh-te-panč) bersha.
26
Ko tselo vavar koova, hoy pral o Amazya penepaske hi, kova hi činlo an i familyakro liil i bare rayendar pral o Youda oun o Israel.
27
Oun ko tsirestar, kay o Amazya moukas o baro Debles, kran pen morshen khetne an o foro Yerusalem, te marenn le les. Yob nashas peske an o foro Lakish. Oun yon bičran morshen leske palla an o foro Lakish oun maran les kote.
28
Oun yon čivan les ap graya oun anan les pale. Oun yob vas paskedo pash peskre phourende an o Davideskro foro.
← Chapter 24
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 26 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36